I Fredriksstad Blad og flere av de regionale aviser har det nylig vært omtalt grep som kan gjøres for å spare penger på matbudsjettet. De økte matprisene den siste tiden er dessverre en utfordring for mange. For studenter kan det være spesielt utfordrende, ettersom stipend og lån langt fra matcher de reelle leve- og bokostnader.

Dette fører til at noen tar grep om sine matbudsjett på måter som kan true kostholdets kvalitet, helse og yteevne. I mediesakene hører vi om studenter som må redusere antall måltider eller droppe sentrale matvarer for å få økonomien til å gå rundt, og om aleneforeldre som må faste når barna ikke er i hus.

Personlig matmangel i kontrast til globalt matsvinn

Vårt matsamfunn har i mange år vært preget av enkel tilgang til fersk mat og også ferdig tilberedte måltider; alt til en rimelig pris i forhold til vår kjøpekraft. Dette understrekes i en relativt ny undersøkelse, som viser at spesielt unge mennesker har generelt lite fokus på matsvinn.

Våre studenter snakket med begeistring om all den rimelige maten de kunne få tilgang til via slike apper.

Vi forbrukere kaster faktisk ukentlig 170.000 brød i Norge, hvilket står i stor kontrast til den fryktede kornkrisen som følger krigen i Ukraina. Men også matbransjen må stå til rette, for de står for minst 1/3 av matsvinnet i Norge hvert år, og globalt kastes rundt 20–30 prosent av all mat som er produsert.

Hvordan kan vi skape engasjement om matsvinn?

Mobiltelefon-apper utformes for ulike type interesser, tjenester og formål, og er en perfekt måte å kommunisere individualisert tilpasset og sosialt engasjerende eller også ansvarliggjørende tiltak. Ved Høgskolen i Østfold har vi nylig publisert resultatene fra en liten pilotstudie som ønsket vurdere hvorvidt mobiltelefon-apper kan bidra til å øke bevisstheten om matsvinn og bedre utnyttelse av matbudsjett.

Å redusere eget matsvinn kan bidra til bedre økonomi

Å bevisst registrere hvor mye mat man faktisk kaster i en periode, kan være en øyeåpner for mange. Har du prøvd å registrere faktisk volum på kastet mat? En app som hjelper deg å huske hva du har i hus når du er ute og handler, og som kan foreslå menyer og handlelister basert på råvarer du allerede har i hus, kan derfor være smart for å bedre utnytte allerede innkjøpt mat.

Da kan man bedre utnytte husholdningens forråd, og unngå at foreldet mat må kastes. Flere av våre studenter i studien påpekte fordelen av en slik «huskeliste» via en app når de skulle handle mat. Men for at den økonomiske gevinsten skulle bli merkbar, var det viktig at menyene som appen foreslo, ikke medførte behov for å kjøpe mange andre ingredienser.

Bransjens matoverskudd kan være gullgruve for forbrukeren

Butikker som prisjusterer matvarer som nærmer seg holdbarhetsdato, kan bidra til redusert globalt matsvinn, redusere bedriftens profitt-tap, og samtidig gi økonomisk gevinst for enkeltforbrukeren. En smart måte å opplyse forbrukerne om slike rimelige muligheter, er nettopp ved bruk av apper.

Våre studenter snakket med begeistring om all den rimelige maten de kunne få tilgang til via slike apper. Men erfaringene var også delte, og det kan vise seg å være en fordel at man bor i by, har stor fryser og er villig til å være fleksibel på egen ukemeny.

For å slippe mengder med boller fra den lokale bensinstasjonen i slike tilbud, er det nemlig er fordel å ha tilgang til restauranter, matbutikker og andre matprodusenter i nærmiljøet. I vår lille studie var det enkelte studenter som hadde godt utbytte av slike apper, og så både finansielle besparelser og en uventet god effekt på kostholdet:

Jeg fikk en aha-opplevelse på at mat ikke behøver koste så mye etter å ha brukt slik app. Dagens brød fra en baker . det trenger ikke å koste så mye penger da, så lenge du henter dette klokken 20 på kvelden. Det er jo fremdeles dagens brød!

Før spiste jeg veldig rutinepreget; for eksempel ofte det samme pålegg. Men nå opplevde jeg plutselig et mer variert kosthold. For dersom jeg fikk fiskepudding i dette app-tilbudet, og det er ikke noe jeg har pleid spise mye av, men når jeg nå fikk det, så ble det akkurat dette til middag da!

I påvente av tekniske forbedringer; det ér penger å spare!

Våre studenter pekte på forbedringspotensialer i slike apper, for at de skulle motiveres for kontinuerlig bruk. Dette kan være noe for app-utviklere å gå videre med. De mest sentrale forbedringspotensialer var større personlig tilpasning (for eksempel allergier eller dietter), automatiske varslinger (spesielt mht. holdbarhetsdato), og flere automatiske operasjoner (for eksempel at skanning av en strekkode automatisk registrerer type og mengde mat, holdbarhetsdato, næringsinnhold og pris).

I dette lille eksperimentet fant vi grunnlag for god gevinst for forbrukeren dersom en er nysgjerrig og motivert. Funksjonene gir mulighet for bedre utnyttelse av innkjøpte råvarer, og enkel tilgang til rabattert mat som dermed kan gi økonomiske besparelser.

Den endelige gevinsten er ikke bare økonomisk besparelse for forbrukeren, men også mindre globalt matsvinn, ved bedre utnyttelse av produsert mat.