Gå til sidens hovedinnhold

Eierløse båter eller vrakbåter bør ikke belaste skattebetalerne

«Slike henvendelser opptar saksbehandlingstid i forsøket på å spore opp eier, og ved videre håndtering av båtene. Det medfører også store kostnader når båtene skal fraktes, lagres og hugges opp.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det ligger mange eierløse båter og båtvrak på Fredrikstad kommunes eiendommer i nedre Glomma. Båtvrak er et stort og økende problem i landets kommuner. Blir en båt forsettlig eller tilfeldig hensatt på annenmanns grunn, vil vurderinger av hvem som er grunneier, størrelse på båten, forurensningspotensial samt båtens tilstand med mere være avgjørende for hvem som må gripe inn. Er det politiet, grunneiere, den lokale forurensningsmyndighet i kommunen, havnemyndigheter, Fylkesmannen eller Kystverket som skal håndtere saken?

Vi bør uansett stille oss spørsmålet om det er riktig å bruke fellesskapets midler til å fjerne disse båtvrakene.

Les også

Utbrent båt på Bekkhus fjernes. Kommunen må ta regningen på 30.000 kroner

Ingen tvil om hvem har ansvaret

Det er ingen tvil om at båteiere har ansvaret for båten sin. Det er heller ingen tvil om at båtvrak utgjør et forsøplingsproblem og i tillegg kan utgjøre en forurensningsfare. Saker rundt båter som forulykker eller hensettes, blir sendt mellom ulike forvaltningsorgan og det råder usikkerhet om hvem som faktisk er den rette myndighet til å sørge for sporing av båteier og opprydning. Dette er et samfunnsproblem som bør drøftes og intensjonen med denne kronikken er å finne en god løsning.

Fakta i saken

Har du noen gang tenkt over eierløse båter? Vi er alle kjent med at det er eier av en båt som har ansvaret for den, men som oftest er eiere av forlatte båter umulig å spore opp eller har sparsomt med midler. Sakene må løses, og det er den eller de som båten havner hos som oftest blir sittende igjen med en opprydningsjobb og en stor faktura. Det er per i dag få statlige ordninger eller tilskuddsmidler som kan dekke utgifter for å rydde opp etter andre.

Mange kommuner opplever store utfordringer med dette og det er på høy tid med en bedre ordning enn den som råder i dag. Dette handler ikke bare om midler som skal dekke den enkeltes utgifter, men først og fremst behovet for et obligatorisk nasjonalt småbåtregister.

Er det er klokt å ha det slik vi har det i dag, eller burde det være samme ordning for båter som for motoriserte kjøretøy – med krav om registrering og ansvarsforsikring?

27. august i år var det båtbrann på Kråkerøy. Det var en seilbåt på rundt 30 fot som brant. Båten ligger inntil kommunal eiendom og siden dette er et populært turområde, ble det stort engasjement rundt båten. Servicetorget fikk mange telefoner i løpet av kort tid og alle ønsket at kommunen skulle fjerne båtvraket så fort som mulig.

Skjærgårdstjenesten har så langt i år hentet 10 forlatte jollevrak. Med jevne mellomrom dukker det også oppeierløse seilbåter og større motorbåter som beslaglegger plass på ilandstigningsbrygger i skjærgården, eller ligger ulovlig fortøyd i friområdene med fare for å bli slått i stykker.

Konklusjon:

Hvert tilfelle skaper merarbeid for kommunen via Skjærgårdstjenesten og virksomhet Park, virksomhet Miljø og landbruk og Etat for bygg og eiendom. Slike henvendelser opptar saksbehandlingstid i forsøket på å spore opp eier, og ved videre håndtering av båtene. Det medfører også store kostnader når båtene skal fraktes, lagres og hugges opp. Skattebetalernes penger bør benyttes til fellesskapets behov for blant annet helse- og omsorgstjenester og gode oppvekstvilkår, og ikke til å rydde opp etter enkeltpersoners hensettelse av båter.

Er du forresten klar over panteordningen som privatperson?

Visste du at som privatperson så kan du levere fritidsbåter opp til 49,21 fot (15 meter) gratis til godkjent mottak (FREVAR) og samtidig få utbetalt 1 000 kroner per båt?

Små fritidsbåter med skroglengde under 15 fot (4,57 meter) og uten innenbords motor kan leveres gratis til FREVAR. Kajakker, kanoer og lignende farkoster kan også leveres. For alle fritidsbåter opp til 49,21 fot (15 meter) som leveres til mottak blir det utbetalt 1000 kroner per båt. Oversikt over mottak for store båter 15 - 49,21 fot skal registreres på www.sortere.no.

Det må søkes om refusjon i perioden 1. januar til 1. desember, samme år som båten er kassert.

Kommentarer til denne saken