I fjorårets valgkamp var et av slagordene til Arbeiderpartiet: «Nå er det vanlige folks tur!»

Et annet mantra som arbeiderbevegelsen har fremført tidligere er: «Gjør din plikt, krev din rett!»

Gjennom våren har det i Fredrikstad kommune kommet mange protester mot taksering av boliger og hytter, som for noen eiere har resultert i at de har fått en økning av eiendomsskatten på over 400 prosent. I Norge er det stor enighet om velferdsstaten og at skattesystemet skal være mest mulig rettferdig.

En skal skatte etter evne, enten det gjelder inntektsskatt eller formuesskatt. Eiendomsskatten er ikke slik innrettet.

Gjennom en taksering skal en kunne innkreve denne skatten ut fra antatt markedsverdi. Eiendommer som ligger i strandsonen skal med loven i hånd kunne takseres ut fra en antatt markedsverdi. Gjennom ulike statlige reguleringer har strandeiendommer blitt omsatt for stadig høyere salgssummer.

Når etterspørselen er større enn tilbudet, presses hytteprisene i været.

Hytter som er satt opp av vanlige folk og som er arvet i flere generasjon står nå i fare for å gå ut av familiene til vanlige folk, da pensjonister ikke har anledning til å betale over 20.000 kroner i året bare i eiendomsskatt. Med dagens eiendomsskattelov ser det ut til en skal skattes hardt fordi en har arvet noe som tilfeldigvis ligger i et område som har stor antatt markedsverdi.

Mener statsministeren at dagens eiendomsskattelov er en rettferdig måte å dekke inn kommunens huller i budsjettet på? Vil statsministeren ta initiativ til en total gjennomgang av eiendomsskatteloven? En annen måte å vurdere eiendommer på kan for eksempel være å bruke teknisk verdi.

Slik som systemet er i dag er det opp til kommunen å bestemme om en skal innkreve eiendomsskatt eller ikke. Det vil føre for langt her å se på Fredrikstads dårlige økonomi som er grunnlag for den retaksering som skjedde i 2021. Men det er en kjent sak at andre kommuner rundt Oslofjorden ikke har vedtatt eiendomsskatt.

Kommunens administrasjon fastsatte et regelverk for hvordan takseringen og beregning av eiendomsskatten skulle gjøres. Det kan se ut som bystyret ikke har forstått konsekvensene av det de har vedtatt. Jevnfør tidligere og nå sist diskusjon om måter og rette opp i de skjevheter og urettferdighet som har kommet frem i Fredriksstad Blad.

Men et punkt som jeg ønsker at kommunen skal se nærmere på er at eiendommer som har to boenheter i en eiendom, får automatisk 2 millioner i fradrag før eiendomsskatten beregnes. Det vil si at en eiendom vil få 3.400 kroner mindre i eiendomsskatt enn en naboeiendom.

Dette synes å være et paradoks da en sokkelleilighet for eksempel kan generere leieinntekter.

Et annet paradoks er at data om disse forhold er hentet fra matrikkelen. Eldre eiendommer som er oppført med to boenheter, men senere er gjort om til enebolig, vil få det samme fradraget, hvis disse opplysningene ikke er registret i matrikkelen.

Et ordtak sier at en ikke skal skyte på pianisten når det er komponisten som har skrevet verket. Eiendomsskatteloven er etter min oppfatning et sammensurium av statlige og kommunale regler. I Fredrikstad kommune har dette medført et sterkt engasjement og til dels sinne og fortvilelse.

Det er viktig at dette kommer frem, slik at meningsutveksling kan føre til at demokratiske prosesser fungerer og at en ser at engasjement kan føre frem.