Da Mattilsynet avdekket en stor kanintragedie med ni døde kaniner blant 74 kaniner i en leilighet, en sak Fredriksstad Blad omtalte i februar i fjor, skjedde det på grunn av et tips fra en nabo som hadde klaget på sterk lukt fra naboleiligheten.

800 meldte fra

Naboen er ikke alene om å kontakte Mattilsynet og varsle om bekymringsverdige forhold.

800 ganger – mer enn to ganger daglig – fikk Mattilsynet henvendelser fra folk som bekymret seg for noens kjæledyr eller husdyr i fjor. De aller fleste gjaldt kjæledyr.

90 prosent gjelder kjæledyr

– Jeg tror det er nokså sannsynlig at vi aldri har hatt flere henvendelser enn i fjor.  Og jeg tror nok 90 prosent av disse henvendelsene dreier seg om kjæledyr, nokså likt fordelt på hunder, katter og kaniner, opplyser spesialinspektør Tor Olav Aas i Mattilsynet.

LES OGSÅ: Det blir dyrepoliti: – Det er dette vi har kjempet for

Han er ganske sikker på at årsaken til at mengden bekymringsmeldinger øker, er muligheten publikum har til å varsle anonymt – og at denne muligheten er blitt bedre og bedre kjent.

– Årsaken tror vi er at vi har fått varsleknappen på hjemmesiden vår. Vi har jo også vært ute i media og fortalt om saker, i tillegg til at det har vært fokus på dyrepoliti og det faktum at en del dyr har det dårlig, sier Aas om varsleknappen, som Mattilsynet innførte for noen år siden.

Hunder står inne hele tiden

Nå er det for øvrig ikke ofte at Mattilsynet kommer over så store dyretragedier som de 74 kaninene de kom over her i distriktet. Men Aas understreker at veldig mange av meldingene som kommer inn er reelle og at det finnes en del mennesker som har fått problemer med dyreholdet sitt.

LES OGSÅ: Katter på svensketur må ha pass allerede i romjula

– En vanlig melding er om folk som ikke har sett til dyret sitt på noen dager. Senest i dag så vi på noen hester og kuer med dårlig fôring  En gjenganger er hunder som kanskje får lite mat og  kanskje ikke blir mosjonert. Isteden står de inne hele tiden. Det kan også være katter som ikke får slippe inn, og som da står ute og skriker til en nabo tar den inn og gir den mat. Det er også noen som gir flere katter mat og samler seg opp katter. Men når det blir mange katter på liten plass, blir det lett infeksjoner, sier Aas.

Fant velstelt dyr i rene omgivelser

Men langt fra alle meldingene er reelle, iallfall ikke så langt Mattilsynets mannskaper har klart å bringe på det rene. Det hender ofte at det kommer inn meldinger om skremmende graverende forhold. Når mannskapene er på plass for å sjekke forholdene få dager senere, er alt i skjønneste orden.

LES OGSÅ: Trist og sint minkfarmer

– Nylig fikk vi melding om en hund som lå ute i egen avføring og ikke hadde eget hundehus ute. Men da våre folk kom dit rett etterpå, meldte de om dyr som var velstelt på alle måter, oppholdt seg inne eller i stor luftegård, om godt renhold og så videre. Andre ganger kan det være at vi får meldinger om eiere som har forlatt dyrene sine hjemme, og så viser det seg at det er gjort avtale med andre som passer dyret, sier Aas.

Han legger ikke skjul på at Mattilsynets folk bruker en del tid på «bomtips», men oppfordrer folk til fortsatt å melde fra.

– Dyrevelferd er viktig, og Mattilsynet satser så mye vi kan på dyrevelferd, sier han.

LES OGSÅ: Stoppet med 11 brevduer

Har omorganisert

Nå skal for øvrig Mattilsynet øke antall tilsyn. Det er iallfall det som er målet med omorganiseringen som er gjort i tilsynet, ifølge en pressemelding Mattilsynet sendte ut onsdag.

I dag har Mattilsynet 15.000 årlige ulike tilsyn i Østfold, Akershus og Oslo (over 55.000 på landsbasis). I fremtiden håper Mattilsynet på landsbasis å øke antall tilsyn med inntil 25 prosent over en fireårsperiode.Det gjøres ved å slå sammen regioner, slik at det nå er fire regioner i landet – hvorav vi østfoldinger sokner til Stor-Oslo region. I tillegg har Mattilsynet gått over fra tre til to forvaltningsnivåer.   

– Medarbeidere som tidligere jobbet på regionkontor, vil knyttes opp mot operativt tilsyn ut i avdelingene, og ta med seg kompetansen de har fått fra det nivået. Nå har vi muligheten til å bruke ressurser på tvers i hele regionen. Tidligere, da vi hadde ulike forvaltningsnivåer, kunne ikke regionen gå inn i enkeltsaker på samme måte. Nå kan man bruke kompetanse på tvers i hele regionen for å få løst dyrevelferdssaker på en bedre måte, sier regiondirektør Karina Kaupang i region Stor-Oslo.