Fredriksstad Blad skriver 5. juli om funnet av to ihjelskutte seler. Begge hadde hodet kappet av. Saken blir anmeldt av de to kameratene som fant selene.

Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Stadig vekk hører vi om dyr som utsettes for grov vold, blant annet katter, svaner og måker.

Lav oppklaringsprosent

Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger anmelder hvert år flere saker som involverer grov mishandling og drap av dyr. Det er viktig at slike hendelser ikke får gå upåaktet hen. Vi har en god dyrevelferdslov i Norge, og dyrs rettsvern trenger et løft. I denne saken anmelder de to kameratene saken til politiet. Fellesnevnere for slike voldssaker, er at hendelsene sjeldent blir etterforsket av politiet.

Vår organisasjon etterlyser derfor en strengere håndheving av gjeldende regelverk og at påtalemyndigheten i større grad benytter seg av dette. Oppklaringsprosenten i dyrevelferdssaker er svært lav, og i de få sakene som faktisk kommer så langt som til en rettssak, er det påfallende lave straffeutmålinger.

Det finnes flere tilfeller der dyr blir mishandlet og drept som trussel eller straff mot mennesker. I dagens rettsvesen tas ikke årsaken for volden mot dyret med i straffeutmålingen, og voldsutøver dømmes kun etter brudd på dyrevelferdsloven. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette må endres, slik at voldsutøvers årsak til voldshandlingen tas på alvor.

Vold avler vold

Gjennom årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.

En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Risikoen for at et annet dyr, en fremtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.

For å hjelpe dem som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt. Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet, barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag kan få et nytt liv.