Dugnad var det første norske ordet jeg lærte. Nå trenger vi et felles løft

Mohamed Amaleti Abdi kom til Norge som enslig, mindreårig flyktning. I dag sitter han i Fredrikstad bystyre. Her forteller han at 'dugnad' var det første ordet han lærte av norsklæreren.

Mohamed Amaleti Abdi kom til Norge som enslig, mindreårig flyktning. I dag sitter han i Fredrikstad bystyre. Her forteller han at 'dugnad' var det første ordet han lærte av norsklæreren. Foto:

Av

Mohamed Amaleti Abdi oppfordrer om å stille opp for andre: – Det går an å være til hjelp uten å ha nær fysisk kontakt. Noen blir kanskje enormt glade bare for at telefonen ringer og at de får snakke litt.

DEL

Leserbrev

Norge står nå i en svært krevende situasjon. I dag og ukene, månedene og kanskje årene fremover vil koronapandemien ha store konsekvenser for liv, helse og norsk økonomi.

Dugnad er en gammel norsk tradisjon. Tradisjonelt var det en utbredt form for kollektiv selvhjelp: Naboer og bygdefolk gikk sammen om å hjelpe hverandre med oppgaver som var for krevende for den enkelte. Alle hjalp til, og alle fikk hjelp. Dugnad er koselig, og det er en tradisjon jeg håper vi klarer å ta vare på. Det er et ord vi liker å bruke som vekker følelsen av samhold og fellesskap.

La oss stå sammen som søster og bror nå. Vi er sterkest når vi står sammen.

Opplevelsen av felles ansvar er også en slags dugnad

Da jeg kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker var det første ordet jeg lærte av norsklæreren min ‘dugnad’, som betyr å bidra til fellesskapet. At hennes valg falt på dette ordet hadde nok å gjøre med at det sier noe om det norske systemet og samtidig lyder sosialt og hyggelig. I Norge har vi lange tradisjoner for å delta på og organisere dugnader, så la oss stå sammen som søster og bror nå. Vi er sterkest når vi står sammen.

I denne krisetiden oppfordrer jeg også dere som har eldre naboer, eller vet om andre som er syke eller har små barn som trenger hjelp, til å ta kontakt og stille opp om dere har mulighet. Det går an hvis man samtidig overholder rådene om hvordan man best beskytter seg selv og andre mot smitte.

Det er nå vi har behov for ekstra innsats, solidaritet og en opplevelse av felles ansvar. For det går an å være til hjelp uten å ha nær fysisk kontakt. Noen blir kanskje enormt glade bare for at telefonen ringer og at de får snakke litt.

Moralsk styrke, handlekraft og støtte

Til alle de mest sårbare som sitter hjemme i karantene og sliter med å få handlet mat eller ellers trenger hjelp, til alle som trenger noen å prate med, til alle som er bekymret, til de som ikke vil gå ut og handle på grunn av frykt: Husk vi er flere som er her for dere. Jeg vil selv være tilgjengelig og være en del av dugnaden. Dugnad trenger ikke å bety at en stor gruppe mennesker kommer sammen – det kan like gjerne handle om selve opplevelse av felles ansvar, og den håper jeg kan virke betryggende i seg selv på dem som ikke kommer seg utenfor hjemmet.

Denne nye formen for dugnadsopplevelse, i solidaritet med alle rundt oss som ikke tåler denne sykdommen, bør også utløse ekstra hensyn, støtte og omsorg til dem som er i risikogruppene. Det vil si: både de mest helserammede og de som rammes hardest økonomisk.

Jeg vil minne om at vi, i historisk perspektiv, har kommet oss gjennom pester, svartedauden, spanskesyken, svineinfluensaen og verdenskriger med mer, selv om det har kostet. Står vi sammen, på den måten vi nå kan, vil vi komme oss igjennom dette også. I moralsk styrke, handlekraft og støtte til hverandre ligger nøkkelen til at vi kommer oss gjennom dette, og det vil også ha positive ringvirkninger på samfunnet i mange år fremover. Dugnadsånden er alltid en god investering.

Jeg vil også benytte anledningen til å skryte og takke alle dere som står på i hele landet i disse dager: Til alle de dyktige folkene som jobber i kommunen vår. Lærerne som tilrettelegger hjemmeundervisning for elevene sine, og følger opp både elever og foreldre med telefonsamtaler. Barnehageansatte som stiller opp for samfunnskritiske funksjoner. Leger som jobber uendelig lange vakter. Sykepleiere og helsefagarbeidere som daglig risikerer å utsette seg for smitte. Renholdere som står i førstelinja i kampen mot smitten. Studenter og lærlinger innen helsefag som brått har blitt en del av beredskapen vår. Vi er helt avhengig av dere for å komme oss gjennom denne krisa. Tusen hjertelig takk igjen – dere er best, og dere er dagens helter.

Kongen taler på vegne av alle når han sender særlige hilsener til barna, de som er syke, til helsepersonell som står på dag og natt. Og alle som frykter for jobben og økonomien.

Avslutningsvis vil jeg minne om vår kloke kong Haralds oppfordring til folket. Han poengterer at vi er et tillitssamfunn, og at det i disse dager er et spesielt behov for at befolkningen viser tillit til hverandre og til at myndighetene tar gode beslutninger.

– Det kan bli tøffe tak, men vi står sammen i dette, og sammen skal vi klare å komme gjennom det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags