De høye strømprisene har fått nordmenn til å tenke på strømsparing.

Ifølge Elhub har strømforbruket til husholdningene i de sørlige prisområdene falt med hele 16 prosent sammenlignet med 2021, og 21 prosent med 2020.

En viktig årsak til det reduserte forbruket er en voldsomt økt etterspørsel etter varmepumper, flere som har fått solceller – og generelt strømsparing, skriver Nettavisen.

Enkelte strømsparetiltak har nær null effekt

Men det er mange som har tatt konseptet strømsparing til et nytt nivå.

Da strømprisene for et år siden startet å klatre kunne flere butikker melde om at etterspørselen økte for strømmålere man kunne plugge i stikkontakten. Med slike målere kan man finne «strømtyver» av elektriske apparater.

Blant annet er det veldig mange apparater som har standbymodus, hvor de ikke er helt skrudd av. I enkelte tilfeller kan de trekke nesten like mye strøm som når de er skrudd på.

Å skru produkter helt av, trekke ut mobilladere og det å være aktiv på å skru av lys i rom, blir til stadighet trukket frem som mulige måter å spare litt ekstra strøm på.

Det mange ikke tenker på, er at det å fjerne slike strømtyver knapt har noen effekt på strømforbruket. I alle fall ikke i det flertallet av måneder i året hvor oppvarming med panelovner og varmekabler er nødvendig.

Energi kan ikke forsvinne, men bare gå over fra en form til en annen.

Termodynamikkens 1. hovedsetning

Årsaken er at alle elektriske duppedingser – enten det er lyspærer, datamaskiner, tv-er, spillkonsoller eller trådløse rutere – konverterer strømforbruket direkte eller indirekte til varme.

Det er en god grunn til at for eksempel datamaskiner er utstyrt med kjølevifter.

For hjemmeelektronikk er i all hovedsak strøm inn = varme ut.

PS! Dette gjelder ikke for eksempel elektriske motorer, der majoriteten av strømmen i første omgang primært omdannes til bevegelsesenergi.

– Ikke så viktig

I praksis betyr det å skru av slike produkter, ikke får annen effekt enn at panelovner må jobbe hardere.

– Om man bruker elektrisitet til oppvarming så blir det ikke så viktig med energisparetiltakene i perioden en trenger oppvarming, opplyser sjefforsker ved Sintef, Petter Nekså, til Nettavisen.

Han understreker at situasjonen blir en helt annen om man har varmepumpe – og når man ikke har oppvarmingsbehov.

Seksjonsleder for Fornybar energi ved institutt for Ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder, førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus, nyanserer bildet litt:

– «Strøm inn = varme ut» kan omformuleres til «strøm inn = funksjon + overskuddsvarme». Ideelt sett for et produkt som ikke skal omforme energi, så ønsker en jo at overskuddsvarmedelen skal være så liten som mulig, sier Vehus.

Et godt eksempel er overgangen fra glødelamper, til LED-pærer, der man fortsatt får lys, men mye mindre varmetap.

Han påpeker også at panelovner i mange tilfeller er plassert mer gunstig i rommet, oftest under vinduer der de kan utnytte kalderas fra vinduene.

Varmepumpe endrer regnestykket

Det er viktig å påpeke at regnestykket endrer seg hvis huset du bor i har varmepumpe.

En vanlig luft-til-luft-varmepumpe genererer typisk 2–5 ganger så mye varme som en vanlig panelovn med like mye strømforbruk, avhengig av temperaturen ute og type panelovn.

Det betyr at hvis det er varmepumpa som overtar oppvarmingen fra avskrudde elektriske produkter, er det en klar gevinst.

Et annet poeng er at strømtyvene gjerne bruker like mye strøm hele året:

– Man trenger jo ikke oppvarming hele året – og da er det jo om å gjøre å bruke minst mulig strøm, påpeker Nekså.

Det som virkelig betyr noe

Hvis man ønsker å spare på strømforbruket, må man fokusere på de store forbrukskildene. I Norge betyr det at det er selve oppvarmingen det bør fokuseres på.

Varmepumpe, etterisolering, det å kutte oppvarming i rom eller deler av huset man ikke bruker og smart strømstyring er det som vil ha størst innvirkning for de fleste.