Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til medlemmer i kommunestyret i Fredrikstad
Jeg viser til det foreliggende forslaget om å utvide institusjonen Furutun til 39 rom for en samlet lokalisering av alle avlastningstilbud i kommunen. Et tilbud som i dag mottas av til sammen 180 barn, fordelt på fem adresser.
Jeg vil advare sterkt mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av barn og unge. Jeg kan ikke se at kommunen i sin behandling har vurdert forslaget opp mot nasjonale målsettinger og retningslinjer, sektorlovgivningen eller barn og unges rettigheter etter Barnekonvensjonen og Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Kommunen har heller ikke tatt hensyn til det kommunale råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes interesseorganisasjoners sterke innvendinger mot forslaget. Det kan synes som kommunen ensidig har vektlagt behovet for innsparinger.
Dette er saken:
Fredrikstad kommunes avlastningstilbud for personer med funksjonsnedsettelse er i dag lokalisert på fem steder i kommunen
Avlastningstjenesten har i dag tilhold på Kiæråsen (som kommunen eier selv og vil bruke til barnehage), Gamleveien (boligbygg som kommunen eier selv), Smaragdveien på Begby (som kommunen eier sammen med Begby Idrettslag), Strålsundveien (enebolig som kommunen eier selv) og Åsebråten (der kommunen leier plass). Kommunen har også dagtilbud og aktivitetstilbud i Bratlia (som kommunen eier selv)
Fredrikstad kommune kjøpte i 2017 Furutun i Oredalen av fylkeskommunen med tanke på å rehabilitere bygget og bruke det til tjenester for funksjonshemmede.
Ved behandlingen av årets kommunebudsjett, satte politikerne av drøye 53 millioner kroner til dette i investeringsplanen.
Nå er det klart at det vil koste over 100 millioner å sette i stand Furutun hvis man skal samle hele tjenesten der, slik både administrasjonen og flertallet i helse- og velferdsutvalget anbefaler.
Politikerne har også fått et alternativ som går ut på sette i stand deler av Furutun og bare flytte avlastningstjenesten fra Kiæråsen dit, mens de fire andre lokasjonene beholdes. Dette anbefaler rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det fikk ikke flertall i helse- og velferdsutvalget.
Det er bystyret som gjør det endelige vedtaket 7. mai.
Prinsippene om normalisering og selvbestemmelse
Hensikten med ansvarsreformen fra 1991 var å integrere mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet og legge til rette for en mest mulig normal hverdag basert på egne behov. Dette gjennom å blant annet bygge ned institusjonene. De grunnleggende målsetningene om normalisering og hensyn til individuelle behov og preferanser er blitt videreført i nasjonalt lovverk som pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og sosialtjenesteloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Dette kommer i tillegg også tydelig frem i Barnekonvensjonen hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og i Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter hvor prinsippene om ikke-diskriminering og selvbestemmelse står sentralt.
Ved siden av økonomi begrunner kommunen sitt forslag med at samlokalisering vil gi et bedre fagmiljø og bedre tjenester. Jeg har vanskelig for å se hvor kommunen finner belegg for dette.
Normaliseringstanken gjenspeiles også konkret i nasjonale retningslinjer for avlastningstilbud som er relevant for denne saken. I de nasjonale retningslinjene står det blant annet at boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, at boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter og at det ikke bør etableres boliger hvor flere enn fire barn bor. Formålet er videre å bidra til gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integriteten og utvikle selvstendighet.
Kommunen skal arbeide for likestilling og ikke-diskriminering
Nasjonale føringer er ikke bestemmende for den konkrete organiseringen. Kommuner har likevel – til tross for kommunalt selvstyre – ansvar for å sikre forsvarlige tjenester og oppfylle internasjonale forpliktelser. Kommunen har også en selvstendig aktivitetsplikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Ved siden av økonomi begrunner kommunen sitt forslag med at samlokalisering vil gi et bedre fagmiljø og bedre tjenester. Jeg har vanskelig for å se hvor kommunen finner belegg for dette.
Tvert imot viser forskning at det er lite å hente med stordriftsfordeler. Ved større enheter synker den faglige kvaliteten, tjenestenes kvalitet og hensynet til den enkeltes behov, og dermed også beboernes livskvalitet. Det eneste som øker er risikoen for økt sykefravær, gjennomtrekk av personalet, større grad av ansvarsfraskrivelse og fragmenterte tjenester.
Etter min mening kan ikke kommunen gjøre unntak fra plikten til å yte nødvendige tjenester under henvisning til at tilbudet blir for kostbart. Nasjonalt lovverk taler i like stor grad som internasjonale forpliktelser for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres selvbestemmelse og rett til å leve integrert i samfunnet.
Jeg oppfordrer kommunestyrets medlemmer til å stemme imot det foreliggende forslaget om å samlokalisere avlastningstilbudene i kommunen.
- LES OGSÅ: Kommunens saksutredning
Utsett utbygging av storinstitusjon på Furutun!
