Diskrimineringsombudet: Advarer sterkt mot Furutun-plan

UEGNET, MENER OMBUDET: – I de nasjonale retningslinjene står det blant annet at boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, at boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter og at det ikke bør etableres boliger hvor flere enn fire barn bor.

UEGNET, MENER OMBUDET: – I de nasjonale retningslinjene står det blant annet at boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, at boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter og at det ikke bør etableres boliger hvor flere enn fire barn bor. Foto:

Av

– Jeg vil advare sterkt mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av barn og unge, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Ombudet mener at forslaget som skal behandles av bystyret på torsdag ikke fremmer likestilling og kan stride mot nasjonale retningslinjer, sektorlovgivning, barnekonvensjonen og konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Til medlemmer i kommunestyret i Fredrikstad

Jeg viser til det foreliggende forslaget om å utvide institusjonen Furutun til 39 rom for en samlet lokalisering av alle avlastningstilbud i kommunen. Et tilbud som i dag mottas av til sammen 180 barn, fordelt på fem adresser.

Jeg vil advare sterkt mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av barn og unge. Jeg kan ikke se at kommunen i sin behandling har vurdert forslaget opp mot nasjonale målsettinger og retningslinjer, sektorlovgivningen eller barn og unges rettigheter etter Barnekonvensjonen og Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Kommunen har heller ikke tatt hensyn til det kommunale råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes interesseorganisasjoners sterke innvendinger mot forslaget. Det kan synes som kommunen ensidig har vektlagt behovet for innsparinger.

Prinsippene om normalisering og selvbestemmelse

Hensikten med ansvarsreformen fra 1991 var å integrere mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet og legge til rette for en mest mulig normal hverdag basert på egne behov. Dette gjennom å blant annet bygge ned institusjonene. De grunnleggende målsetningene om normalisering og hensyn til individuelle behov og preferanser er blitt videreført i nasjonalt lovverk som pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og sosialtjenesteloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Dette kommer i tillegg også tydelig frem i Barnekonvensjonen hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og i Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter hvor prinsippene om ikke-diskriminering og selvbestemmelse står sentralt.

Ved siden av økonomi begrunner kommunen sitt forslag med at samlokalisering vil gi et bedre fagmiljø og bedre tjenester. Jeg har vanskelig for å se hvor kommunen finner belegg for dette.

Normaliseringstanken gjenspeiles også konkret i nasjonale retningslinjer for avlastningstilbud som er relevant for denne saken. I de nasjonale retningslinjene står det blant annet at boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, at boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter og at det ikke bør etableres boliger hvor flere enn fire barn bor. Formålet er videre å bidra til gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integriteten og utvikle selvstendighet.

Kommunen skal arbeide for likestilling og ikke-diskriminering

Nasjonale føringer er ikke bestemmende for den konkrete organiseringen. Kommuner har likevel – til tross for kommunalt selvstyre – ansvar for å sikre forsvarlige tjenester og oppfylle internasjonale forpliktelser. Kommunen har også en selvstendig aktivitetsplikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Ved siden av økonomi begrunner kommunen sitt forslag med at samlokalisering vil gi et bedre fagmiljø og bedre tjenester. Jeg har vanskelig for å se hvor kommunen finner belegg for dette.

Tvert imot viser forskning at det er lite å hente med stordriftsfordeler. Ved større enheter synker den faglige kvaliteten, tjenestenes kvalitet og hensynet til den enkeltes behov, og dermed også beboernes livskvalitet. Det eneste som øker er risikoen for økt sykefravær, gjennomtrekk av personalet, større grad av ansvarsfraskrivelse og fragmenterte tjenester.

Etter min mening kan ikke kommunen gjøre unntak fra plikten til å yte nødvendige tjenester under henvisning til at tilbudet blir for kostbart. Nasjonalt lovverk taler i like stor grad som internasjonale forpliktelser for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres selvbestemmelse og rett til å leve integrert i samfunnet.

Jeg oppfordrer kommunestyrets medlemmer til å stemme imot det foreliggende forslaget om å samlokalisere avlastningstilbudene i kommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken