– Mange av oss elsker å danse. Jeg spiller derfor alltid musikk mens vi padler. Det gir god stemning og ekstra energi i åretakene, sier Eduardo Andreassen – som bor i Oslo.

Idet han skrur på den vanntette høyttaleren, runger raske latinorytmer ut over Bjørvika. Det er skyfritt, vindstille og 27 grader i skyggen. Sammen med et titalls medpadlere forbereder Andreassen seg på en aktiv og sosial ettermiddag på Indre Oslofjord. Nøyaktig hvor turen går – eller hvor lenge gjengen blir borte – er ikke så nøye, mener han.

– Vi finner ut av det etter hvert. Det er halve gleden med SUP. Man padler litt etter magefølelsen. Og man koser seg underveis.


– Interessen har eksplodert

Stand up paddleboarding – bedre kjent som SUP, eller brettpadling på norsk – sies å være en av verdens raskest voksende vannsporter. Aktiviteten har eldgamle røtter, men oppsto i sin moderne form på Hawaii på 1940-tallet da surferen John Ah Choy ble for gammel til å komme seg opp og ned på brettet sitt. Istedenfor sto han oppreist og brukte en lang kanoåre til å leke seg i bølgene.

Første gang Eduardo Andreassen så noen padle oppreist på et surfebrett, var han ikke så imponert.

– Jeg tenkte først at det så helt idiotisk ut. Men så testet jeg det selv, og ble umiddelbart hekta. Jeg falt og falt det første året, men det spilte ingen rolle. Det ga meg både trening, naturopplevelser og avslapning på samme tid.

For å dele og dyrke sin nye hobby grunnla Andreassen Facebook-gruppen «SUP i Oslo», som nærmer seg tusen medlemmer i skrivende stund. Flere ganger i uka, om været tillater det, møtes en gjeng bak Munchmuseet for padleturer i fellesskap.

– Interessen har eksplodert. For ikke lenge siden slo vi rekorden vår, med 22 deltakere på samme tur. Det har blitt en veldig morsom og internasjonal gruppe. Bare i dag har vi folk fra Norge, Tunisia, Colombia og Russland, påpeker Andreassen, som selv er fra Chile.


Lett å lagre, lett å frakte

Det er mange grunner til brettpadlingens popularitet. Så lenge man holder seg på rolig vann – og ikke minst tett på land – kreves ingen forkunnskaper. Det er like gøy for barn som for voksne. Brettpadling er også kjent som en god treningsform, spesielt for å bedre balansen og styrke kjernemuskulaturen. Men Andreassen trekker spesielt fram én årsak til at sporten har tatt av.

– Sammenlignet med kajakker og småbåter er SUP-brett veldig praktiske å eie, spesielt for folk med liten plass. En kajakk er kronglete å transportere med bil, mens det oppblåsbare brettet mitt får plass i en sekk på T-banen. For mange er det rett og slett den enkleste måten å komme seg ut på vannet på, sier han.

– Kjøp riktig brett

Blant de daglige henvendelsene Andreassen mottar på Facebook og Instagram, handler mange om tips til brettkjøp. På grunn av sportens raske vekst har det dukket opp en jungel av merker, modeller og nettbutikker. Det kan være vanskelig å vite hvem som er seriøse, og hva slags brett som passer for ditt bruk, sier Andreassen.

– Det første brettet jeg kjøpte, var altfor lite, og derfor nesten umulig å holde balansen på. Da jeg gikk opp til et lengre og bredere brett, ble opplevelsen en annen. Derfor anbefaler jeg å kjøpe alt av utstyr i en seriøs forretning. Går man i en butikk som driver med SUP og annen vannsport, får man god veiledning, og det er lettere å få reklamasjon om brettet har produksjonsfeil.


Pass på vekta

Vekt er det første du bør tenke på når du kjøper brett, råder Andreassen. Han anbefaler å trekke 40–50 kilo fra brettes belastningsgrense. Med andre ord – er brettet oppgitt til å kunne bære maksimalt 150 kilo, vil det passe godt for en padler på rundt 100 kilo, pluss oppakning. Prismessig bør du ta sikte på et sted mellom 4000 og 7000 kroner, sier han.

– Som med alt annet får du hva du betaler for når du kjøper SUP-brett. Modeller til under 4000 kroner pleier etter min erfaring å være ganske dårlig konstruert. Men du trenger heller ikke bruke overdrevent mye om du er nybegynner. Det finnes brett som er spesifikt bygget for racing eller elvepadling, men til folk flest anbefaler jeg å gå for et såkalt «allround»-brett. Så finner du heller ut om du trenger noe annet etter hvert, sier han.

Brøt (trolig) rekorder

SUP-brett kan brukes til mer enn bare avslappende dagsturer og lek på stranda. I 2021 padlet hadelendingen Ylva Hatlebrekke og forloveden Kevin Brady 772 kilometer over 46 dager, hele veien fra Femundsmarka nasjonalpark til Göteborg.

– Jeg skal ikke lyve, jeg var litt nervøs. Men det ble en fantastisk tur. Vi har sannsynligvis slått én eller to rekorder underveis. Men siden SUP er såpass nytt her i Norge, er det vanskelig å vite sikkert, sier hun.

Paret brukte et tandembrett på den lange ferden sørover. Turen tok dem fra rolige elver til skummende stryk og vidåpne innsjøer. For Hatlebrekke var det sistnevnte som bød på de største utfordringene.

– På SUP-brett påvirkes man enda mer av vær og vind enn i en kajakk. Et par ganger – blant annet på Vänern i Sverige – ble vi sittende fast i noen dager i påvente av roligere forhold. Det var tøft, men også spennende, forteller Ylva Hatlebrekke, om nå er i gang med planlegging av neste langtur.

Gyngende Yoga

Hatlebrekke er yogainstruktør i det daglige, og deler vanligvis tiden sin mellom Voss og Sri Lanka. Det var på Sri Lanka hun først ble introdusert for den unike kombinasjonen av SUP og Yoga.

– SUP-yoga har blitt et internasjonalt fenomen de siste årene. Første gang jeg prøvde det, merket jeg først etter timen at jeg hadde vært i fysisk aktivitet. Sånn er det når man har det gøy, sier hun.

Når du praktiserer yoga på brett, aktiveres muskler du sjelden benytter deg av med fast grunn under føttene, sier Hatlebrekke. Hun gir kurs i SUP-yoga hos Voss Yoga fra mai til september.

– Bevegelsene dine blir langsomme, noe som bidrar til god teknikk. Mange opplever også at det blir lettere å fokusere. I et innendørs Yoga-studio er det lett å bli distrahert av tilfeldige tanker, for eksempel om hva man skal handle inn til middag. Men under åpen himmel, med vann på alle kanter, er det nesten umulig å fokusere på noe annet enn øyeblikket.

Valg av SUP-brett

– Som nybegynner bør du prioritere stabilitet i brettet fremfor fart. Et «allround»-brett vil være riktig valg for de fleste. Jo smalere og lengre brettet er, desto fortere kan du padle. Etter hvert som du får mer erfaring, kan du eventuelt oppgradere til et mer spesialisert brett, for eksempel for racing eller lengre turer.

– Ulike brett lages for ulike kroppsfasonger. Både høyde og vekt påvirker hvilken brettstørrelse du trenger. Sørg for at brettet tåler vekten din, pluss 40–50 kilo.

– SUP-brett er enten oppblåsbare eller av fast materiale. Sistnevnte lages som regel av glassfiber, og vil gi bedre stivhet og kontroll enn de oppblåsbare. Men på grunn av både lavere pris og enklere lagring velger flertallet oppblåsbare SUP-brett.

– Om mulig, prøv gjerne brettet før du kjøper. Tar du et kurs med instruktør, kan du få gode råd om hva slags brett som passer for din kropp og ditt bruksområde.

Tips til din første tur

– Velg et trygt og rolig sted for din første tur. En innsjø med strand, på en vindstille dag, er perfekt. Padler du langs kysten, gjør det på en dag uten bølger og på et sted med myk sandbunn. Sørg for at vannet er dypt nok til at du kan falle i vannet med full tyngde, og at det er lett å komme seg i land.

– Bruk sikkerhetssnor. Denne festes rundt ankelen for å forhindre at brettet forsvinner fra deg når du faller i vannet. Snoren følger ofte med brettet, men hvis ikke må den kjøpes separat.

– Den mest stabile posisjonen på et SUP-brett er midt på brettet, med en fot på hver side av håndtaket. Knærne skal være lett bøyd, og armene skal være strake når du setter åren i vannet foran brettet. Se mot horisonten når du padler. Dette gjør det lettere å finne balansen. Hvis du sliter med å holde balansen i starten, ta en pause og padle noen minutter på knærne.

– Slapp av. Det er naturlig å stritte imot når man mister balansen, men jo stivere du er i kroppen, desto større risiko er det for at du faller.