Vi trenger en dugnad for å bygge stolthet

Tegning: Balder Andersen

Tegning: Balder Andersen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Den siste uken har det vært flere debattinnlegg i FB om vår lokale dialekt, skriver Reidar S. Kjølberg i dette anlegget. Han har også gjort seg sine refleksjoner.

DEL

Kronikk

Noen liker Raymon-dialekten, andre gjør det ikke og mener dialekten vår ikke har autoritet og tyngde. Dette får meg til å reflektere over mine egne dialekterfaringer.

Jeg vokste opp på Torp med solid lokaldialekt. Allerede som 20-åring forlot jeg Østfold for så å komme tilbake 35 år senere. Det som da slo meg da, var at dialekten, særlig blant barn, var totalt forandret. Hva hadde skjedd?

LES OGSÅ: Det alle prekær om, men få tør å preke

Dialekten vår har utviklet seg gjennom lang tid. Den kom ikke med svenskeinnvandringen, som en arbeiderdialekt, som mange later til å tro. Vi hadde vår bygdedialekt lenge før industrialiseringen. Denne dialekten kan fremdeles høres blant eldre folk rundt i distriktet.

Jeg synes den gamle bygdedialekten er flott. Det er den som er grunnlaget for dagens dialekt og den er like bra som andre dialekter. Likevel sier professor Vinje at dialekten vår er landets styggeste. At en professor i det hele tatt kan rangere dialektene etter hvor stygge eller pene de er, er uforståelig for meg og etter min mening en professor uverdig. Hvilke kriterier anvender han ved rangeringen?

I motsetning til bygdedialektene utviklet det seg i de fleste byene her i landet to dialekter, én «penere» dialekt for de «fine» og én mer folkelig dialekt for grasrotfolket. Slik var det også her i Fredrikstad og Sarpsborg.

Denne dialektkollisjonen i byen merket jeg først da jeg tidlig på 50-tallet kom til den Gule anstalt. Vi som kom fra Torp og andre steder i distriktet, fikk fort merke at vi snakket en dialekt som ikke var helt av beste merke. Til og med i undervisningen kom det hint fra enkelte lærere om dette. Kanskje det var her at den første spire hos mange av oss ble sådd til å slipe litt på dialekten?

LES OGSÅ: Eldar gir Raymon dialekt-fristed

Senere, da jeg i 1961 kom til Trondheim for videre skolegang, møtte jeg den samme dialektkollisjonen der. De pene menneskene i byen hadde sin «fintrønder»-dialekt, trolig for å hevde sin klassetilhørighet, mens det utenfor byen og i arbeiderstrøkene ble snakket bred trønderdialekt. Jeg ble mange år i Trøndelag og har fremdeles nær familie der, så jeg kjenner også den dialekten godt.

Det er interessant å trekke noen sammenligninger mellom dialektutviklingen i Trøndelag og Østfold. Trondheim by har vokst mye siden jeg kom dit som ungdom. Etableringen av mange institusjoner, mange utdanningstilbud og arbeidsplasser førte til stor tilstrømming av folk fra hele Trøndelag. Trønderdialekten kom for fullt til byen og har fått større og større dominans hos byfolket.

Avgjørende betydning for trønderdialektens sterke gjennomslag skyldes vel også at NRK etablerte P2 i byen i 1984. I er dag er trønderdialekten så dominerende i radio og TV at den nærmest er godtatt som en riksdialekt. I Trondheim snakkes trøndersk på gata, blant direktører eller på NTNU. Den brukes sikkert også i nekrologer og minnetaler.

«Fintrønderdialekten» er tydelig på vikende front i byen. Kanskje etter at den ble parodiert på treffende måte av skuespilleren Jakob Margido Esp som «Fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker».

LES OGSÅ: Hællå, Martin!

Her i Fredrikstad har det motsatte skjedd. Den opprinnelige lokale dialekten er blitt mer og mer borte – ja her er det folkets egen dialekt som til stor munterhet blir parodiert.

Etter min mening er dialektdebatten et sidespor som ikke vil føre til noen dialektforandring verken den ene eller andre veien. Det som ligger under, tror jeg, er at vi nok har et slags mindreverdighetskompleks for hvor vi kommer fra. Det er det som må ryddes av veien.

Trønderne er stolte av sin bakgrunn også når de er her sørpå, mens vi prøver å skjule vår Østfold- eller Nedre Glomma-identitet når vi er i Oslo eller andre steder i landet. Det er stoltheten av hvor vi kommer fra som må bygges opp.

Vi har like mye å være stolte av som trønderne. En kjempedugnad må til og her er det oppgaver for mange. Jeg mener skolene og høyskolen kan gjøre mye, likeledes næringslivet. FFK må opp i toppen av eliteserien og med i Europacupen og NRK og pressen må trå til. Kanskje vi allerede er i gang.

En god begynnelse hadde kulturjournalist John Johansens i sin artikkel i God helg i FB på lørdag. Men når det på den måten skal slås et slag for dialekten, var vel dialektsleivsparket om «han Ole Tørp – unnskyld Torp» (Aktuelt på NRK) unødvendig. Det er nok et stykke igjen.

REIDAR S. KJØLBERG

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags