Gå til sidens hovedinnhold

Dette er ikke smittevern. Det er politikk som ikke lenger treffer.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Målt mot folketall er Norge blant verdenseliten i idrett. Dette fremstår som en stadig sterkere prestasjon all den tid idrettens posisjon i det norske samfunnet fremstår som svak sammenlignet med andre nasjoner i den vestlige verden.

Fotball er i særklasse den største idretten. Nærmere en fjerdedel av alle idrettsutøvere i Norge tilhører fotballen. Det er nesten tre ganger så mange utøvere som den nest største idretten.

Fotballens posisjon i samfunnet har ikke endret seg med pandemien, men pandemien har tydeliggjort tilstanden. Mangel på baner, dårlig vedlikehold, høy deltagerkostnad og liten forståelse for hvor stor næring fotballen faktisk er, har vært der i mange år.

Etter pandemiens utbrudd har fotballen fått 15 måneders sammenhengende juling av samfunnet. Forskjellene mellom Norge og resten av verden når det kommer til fotball er slående. Både for topp og bredde. Har Norge skjønt noe resten av verden ikke har? Ifølge helseministeren virker det sånn.

Les også

Hvorfor teller en håndball- eller fotballspiller med i regnestykket, mens en musiker eller skuespiller ikke gjør det?

Den øverste politiske ledelsen i Norge er svært flinke til å si hvor glade de er i idrett og hvor viktig det er. For ikke å snakke om hvor stolte de er når norske utøvere gjør det bra i mesterskap. Da hylles og gratuleres det i sosiale medier. Men når handlinger skal besluttes, forsvinner de velvalgte symbol-uttalelsene. Da sorteres idretten i siste gruppe, nasjonalt som lokalt.

Og når helseministeren får spørsmål om hvorfor Norge stenger mens andre holder åpent, da viser han til at Norge har håndtert pandemien bedre enn de fleste andre land. Det Bent Høie dermed sier er at fotballen er en vesentlig årsak til at andre land har høyere smittetall enn Norge.

Heldigvis er ikke vitenskapen enig. Det meste av tilgjengelig forskning fra det siste året viser at smittetrykket ikke påvirkes av utendørs fotball. Av norsk forskning er Olsvik-rapporten til professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik, den fremste. Den forteller ikke bare at fotball er ufarlig med tanke på smitte, men at samfunnet sannsynligvis går glipp av betydelige folkehelsegevinster ved å holde fotballen stengt. Som Ørjan Olsvik selv skriver i et innlegg hos TV2: «Det er ingen smittevernfaglige grunner til å la være, og er et minimum av hva man kan forvente av lettelser for denne gruppen».

Kultur- og idrettsminister Abid Raja har vist seg å ikke være idrettens minister. Handlekraft og selvstendig politisk tyngde på fagfeltet har manglet. Helseminister Bent Høie er heller ikke mannen for idretten da han lener seg på hypotesen at et unntak fra enmetersregelen for idrettsutøvere over 20 år, vil undergrave den øvrige befolkningens vilje til å følge den viktigste regelen for å stoppe pandemien. Her mener jeg helseministeren viser en manglende forståelse av forskjellen på teori og menneskets natur.

På samme måte som «Kobraeffekten» i India, kan Regjeringens beslutninger vise seg å ha motsatt effekt enn det beslutningene er ment å gi. Den viktigste årsaken til tiltro og legitimitet til regelverk og retningslinjer, er at reglene fremstår som treffsikre og fornuftige.

Når troverdigheten forsvinner, mister folket tilliten. Høie er bekymret for å gi en så stor samfunnsgruppe unntak. Jeg tror han bør bekymre seg for å la være, og heller vurdere hvilke muligheter som ligger i å gi dem det. Den samme gruppen mennesker vil etter hvert som mistilliten øker, også øke den uorganiserte aktiviteten sin.

Unge mennesker har ikke den samme helserisikoen ved å bli smittet, og de i samfunnet med størst risiko er vaksinert. På sykehusene i Norge er det nå under 100 personer innlagt grunnet Covid-19. Argumentene for å be folk følge rådene er ikke like overbevisende lenger.

I motsatt fall kunne Høie sett på den samme gruppen mennesker, 50.000 unge voksne bare i fotballen, som sine beste smittevern-ambassadører. Prøv å finne en fotballspiller som ikke følger retningslinjene til punkt og prikke dersom han eller hun endelig skulle få lov til å spille kamp igjen etter 15 måneder!

Totalt er to millioner nordmenn involvert i fotballen, enten som utøver, frivillig, ansatt, familiemedlem eller supporter. Tenk for en påvirkning de to millionene kunne hatt for å bidra til å holde smittevern-tiltakene levende på oppløpssiden slik at det som er så viktig for dem kan bli gjennomført.

De beste lederne og de beste politikerne forstår dem de leder. Og de som blir de ledet, respekterer at lederne erkjenner feil og retter opp. Nedstengingen av idretten fremstår som politikk som ikke lenger treffer, ikke smittevern. Det er det på tide å gjøre noe med.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.