Innledningsvis startet kampen i en fotballtennislignende tilstand, men etter hvert som ballen var mer på bakken, tok FFK gradvis mer over ballinnehavet. Hødd åpnet i en slags 4-4-1-1-formasjon, samtidig som hjemmelaget fortsatte i sitt vanlige 4-3-3-system med smale kantspillere.

Og det var gjestene som tok ledelsen. Josef Baccay gjorde lenge en god jobb med å sideforskyve etter en diagonal Hødd-ball, men klarte til slutt likevel ikke å hindre et innlegg. Og selv om Mads Nielsen og Philip Aukland hadde det numeriske overtaket, klarte de likevel ikke å hindre Robin Hjelmeseth i å heade inn 1–0 til gjestene. Premisset var dermed klart: FFK måtte komme tilbake fra et dårlig utgangspunkt, noe de hvite og røde har lite erfaring med denne sesongen. Faktisk er det kun Florø (2-1 i ni minutter) og Tromsdalen (1-0 i ett minutt) som har ledet mot FFK denne sesongen – før lørdagens kamp.

Likevel: FFK festet grepet og skapte sjanse etter sjanse. I det 16. spilleminutt sørget en magisk crossball fra Nicolay Solberg for å sette opp først Anas Farah og deretter Henrik Kjelsrud Johansen i meget gode scoringsposisjoner, men ingen av de to fikk satt ballen i nettet. Solberg selv hadde også en fin mulighet fra distanse senere, men seks(!) Hødd-spillere mellom ham og mål tvang frem et upresist skudd.

Noe av grunnen til at de aller mest opplagte FFK-mulighetene enten uteble eller ikke resulterte i scoring, var Hødds både taktiske og mentale innstilling om ikke å slippe inn mål. Om vi ser på denne situasjonen, kan vi se at Hødd nærmest har stengt det blå området foran sekstenmeteren, blant annet takket være trioen nærmest Jakob Lindström. Man kan nesten si at Hødd periodevis opererte i en 5-3-1-1-formasjon.

Som vi har sett eksempler på i tidligere kamper, er Henrik Kjelsrud Johansen på vei inn i mellomrommet. Men området er så lite, og avstandene er så små innad i Hødd-laget, at FFKs svenske midtbanestrateg blir tvunget til å spille ballen ut til Håvard Åsheim. Innlegget hans endte videre hos en blå, siden de også hadde overtall sentralt. Og da Mads Nielsen senere fant Kjelsrud Johansen i mellomrommet, og FFKs talisman endelig fikk en fin mulighet, var det Simen Olavsen i Hødd-forsvaret som trakk i nødbremsen, kastet seg inn, og blokkerte avslutningen hans.

Den imponerende defensive forestillingen, med små avstander, numerisk overtall i kritiske områder og enorm vilje til å kaste seg inn der det gjør vondt, kunne i det hele tatt minne om noe Diego Simeone ville ha regissert i Atlético Madrid. Det var lett å se hvorfor Hødd kun har sluppet inn sju mål på de tretten første kampene, og det er kun de selv som ikke har sluppet inn to mål eller mer mot FFK i samme kamp i år. Men de røde og hvite fra den spanske hovedstaden har ikke bare forsvarsspill på by på, og det hadde heller ikke Hødd. Like før pause var vi svært nære å få se maksimal avkastning på et smart cornertrekk fra hovedtrener Kevin Knappen.

Sunnmøringene hadde lagt igjen to spillere offensivt da FFK hadde corner, og var svært nær en enorm sjanse. Bendik Rise vant ballen like utenfor sekstenmeteren, og Eirik Saunes og Melvin Frithzell ble en håndfull for FFK å håndtere i den påfølgende kontringen, og at ingen var der til å bredside inn Saunes’ glimrende innlegg langs bakken gjorde at lagene gikk til pause på 0-1, og ikke 0–2. (Selv om begge alternativene tross alt hadde vært fullstendig mot spillets gang.)

Med tanke på hvor stor muligheten ble, kan man lure på hvorfor ikke flere lag i PostNord-ligaen – FFK inkludert – ikke legger igjen to spillere på defensiv corner oftere/i det hele tatt. Å gjøre dette ambisiøse trekket i årets viktigste kamp borte mot de ubeseirede serielederne fortjener utvilsomt Knappen kreditt for.

Etter pause skulle det ikke gå mer enn 6–7 minutter før vi fikk se de to situasjonene som på mange måter avgjorde og definerte kampen. Først hadde Henrik Kjelsrud Johansen en stor sjanse i åpent spill omtrent fra straffemerket, men de tre Hødd-spillerne rundt ham forstyrret ham nok til at målmaskinen bare kunne fortvile etter å ha skutt ballen opp på tribunen. I det påfølgende utspillet mislyktes den ellers pålitelige midtstopperen Mads Nielsen i å heade ballen riktig vei; i stedet headet han Fritzhell igjennom alene med Håvar Jenssen. Svensken gjorde ingen feil, og dermed lå FFK under med to, for første gang denne sesongen.

På motsatt side fortsatte samme mønster. Hødd var veldig gode til å veksle mellom å presse ballfører og å stenge de farlige rommene foran sekstenmeteren, og i dette eksempelet fra det 60. spilleminutt ser vi det siste. Kjelsrud Johansen ligger mellom sunnmøringenes midtstoppere og sentrale midtbane, men har fryktelig lite rom til disposisjon; avstanden mellom midtbaneleddet og forsvarsleddet er liten. FFK prøvde etter hvert å sette inn blant andre hurtigtoget Love Reuterswärd, men uten at det ga uttelling. Denne merkelige spilleren er det ikke lett å bli klok på, og denne sjeldne FFK-kontringen etter 66 minutter sier noe om hvorfor.

Den tidligere Brommapojkarna- og Assyriska-spilleren er både hurtig og kan drible, men når det kommer til det å fungere sammen med resten av laget, blir det sjelden full klaff. Her ser vi for eksempel svensken avansere mot Hødd-målet, men avstanden til de tre nærmeste lagkameratene hans er enorm, og sånn er det titt og ofte. Det er ganske fascinerende hvordan det «alltid» er han som blir isolert med ballen, for andre med rød bukse opplever langt sjeldnere at dette skjer. Hvorvidt det er Reuterswärd som ikke får maks ut av FFK eller FFK som ikke får maks ut av ham forblir uvisst.

Selv om det allerede var kritisk å ligge under 0-2, skulle det bli verre. Da Ayoub Aleesami gikk inn på kontoret til Jakob Lindström defensivt på midten, og Hødds Frithzell likevel gikk ut derfra med ballen, var FFK i total ubalanse, Mads Nielsen alene som midtstopper og kamerunske Mouasso Masinga hadde rom tok til å chippe inn 3–0 over foten til Håvar Jenssen på en måte selv Arsenals tekniske begavelse Mesut Özil hadde vært fornøyd med.

At Maikel Nieves som vanlig kom inn og scoret, pluss at FFK fikk en scoring annullert (tvilsomt?), spilte til slutt mindre rolle. Det er vanskelig å skylde på den eller den andre etter et tap som dette. Til tross for mange skapte sjanser, klarte man aldri skape den sjansen som kunne vippe kampen i FFKs favør, fordi Hødd hadde alltid minst én spiller i nærheten som forstyrret avslutteren. Det føles i det hele tatt rart at det ene laget har skapt sjanse etter sjanse, kun scoret på straffespark, og likevel har ikke det ikke vært nødvendig for keeperen å spille noen ekstraordinær kamp.

FFKs manglende suksess med å skape den virkelig store sjansen – men heller skape mange greie muligheter – må man bare gi kreditt til Hødd for. I de aller fleste kamper er FFKs prestasjon god nok til å kunne ta med seg de tre poengene, men sånn var det ikke på lørdag. Heldigvis er det fortsatt ti poeng ned til nettopp Hødd på andreplass. Neste stopp: Tromsdalen.