Utviklingen går med stormskritt og data- og telebransjen står på med nyheter.

For ikke mange år siden hadde vi CD-er og USB-pinner i tillegg til minnekort fra kamera og videoopptagere. Det funket og det fine var at det var miljøvennlig og sugde ikke strøm når det ikke var i bruk.

Nå er vi på nettet 24/7 med telefon, nettbrett og pc/mac og milliarder av «duppeditter» som står på døgnet rundt. Disse systemene sluker mye strøm når de ikke er i bruk; 7 KW per gigabyte eller over 20 prosent av klodens energiforbruk som estimeres til +260 PW (1 Peta = 15 nuller) i 2050. Langt over hva solcellepaneler og vindmøller kan skaffe.

Jeg ble minnet om problematikken da vårt fibernett nylig ble kuttet og var borte et par dager. Forbindelser med verden var kuttet. For å si det på klart Fredrikstad-språk; Ikke en dritt fungerte.

Verst var det med forbindelsen med kommune, stat og bank. DNB og Altinn var vekk. Før helgen skulle vi betale regninger til det nye bomselskapet. Regningen skulle vært på nettbank, men vi fikk skriftlig inkassovarsel samtidig med faktura. Telefonnummeret sto ikke på fakturaen, så etter en lang venting med skrytprat og callsenter info fikk jeg svar og unnskyldning.

Prøvde DNB, men fikk feilmelding og kom ikke gjennom via kodebrikke og passord. Ringte banken og oppga personnummer og tasting 1, 2 og 4. Etter mye venting og skryt av DNB sine tilbud med musikk fikk jeg vite at; «det er stor forespørsel, men våre operatører gjør det de kan, du er nummer 50 i køen».

Blodtrykket var nå over 200. «Drittbank!» Mitt spontanutbrudd resulterte i kjeft fra kona. Kanskje må jeg besøke banken i byen som man ikke når via telefon.

Jeg bør nevne at jeg foretrekker macén og nettet fremfor telefonen som har for små taster for mine fingre. Jeg gjør som store selskaper og google anbefaler, ring å få direkte svar fremfor «ørten» sms'er.

Så til «var det bedre før?», må jeg svare «ja».

Min kone og jeg disponerer to mac-maskiner til 40.000 kroner. Jeg kunne greid meg med en laptop til 6000 kroner per stykk, men maskinene vi har, har funket i snart fem år. I tillegg har vi en ipad og hver vår iPhone. Med andre ord utstyr til 75.000 eks nettleie. Staten har fått inn nesten 20.000 bare i form av merverdiavgift for utstyr man må ha for å snakke med det offentlige.

Nå er jeg ingen racer på tastaturet, men når vi går gjennom permer, regninger og fakturaer med koder, passord og printer går det fort et par timer.

Nesten aldri går dette uten småtrøbbel, men vi jobber jo for banken og det offentlige.

Tidligere tok jeg fakturagiroene i en mappe. Kjørte ned til banken på østsiden, ventet litt på ekspedering mens jeg pratet med folk uten mobil. Dette tok i alt fra 30 til 40 minutter uten å investere titusenvis av kroner. Det funket alltid, det sugde ikke strøm kontinuerlig og jeg slapp trusler om inkasso på grunn av forglemmelser.

Ja da, nå har vi ny teknologi med 5.000 prosent flere muligheter enn jeg trenger, men hva annet har jeg oppnådd enn frihet til å ordne ting når det passer meg? Bakdelen med det er imidlertid at kvelder og helger flyter i ett med vanlige arbeidsdager. Når til og med Google og Microsoft slår alarm om databruk har det gått langt.

For meg kan gjerne alt av regninger og kommunikasjon med det offentlige automatiseres, men det vil kreve stålkontroll med «hacking».

En gjeng «fjortiser» ble nylig intervjuet på TV og var selv sjokker over åtte timer daglig telefonbruk. De levde gjennom Internett, Facebook og Instagram og pratet mindre sammen. Påvirket av «influensere» så de helt like ut.

Kanskje må dette sees på som en del av «evolusjonen», men vår genetiske programvare er direkte kobler til kroppens motorikk og bruk av hendene og påvirker direkte utvikling av vår IQ. Noen kan snart ikke skrive eller slå i en spiker. God gammeldags planlegging eksisterer ikke lenger.

Nå endres planer og møter hele tiden med drøssevis av tekstmeldinger.

Vi står nå foran et nytt stort paradigme skifte med kunst intelligens. Alt må bli mer på brukernes premisser. Tusenvis av rene administrative datajobber kan automatiseres og frigi kapital og ansatte til verdiskapende jobber. Mens vi venter på dette og autonome transportmidler kan vi håpe på at menneskets følelsesstyrte og irrasjonelle måte å handle på, kan styres bedre.

Kriger og atomvåpen må elimineres. Vi har mer enn nok med å løse våre miljøproblemer.

I motsetning til yngre mennesker har jeg opplevd «gamle dager» og veksten av velferdsnasjonen Norge. Jeg kan sammenligne. En vidunderlig barndom og ungdom med mye frihet har formet meg til et kreativt menneske. Som designer, produktutvikler og oppfinner har jeg jobbet for hundrevis av små og store firmaer over nesten hele verden i 53 år.

Ut fra mine erfaringer mener jeg det var bedre før.

Men jeg tviler på at det blir bedre i fremtiden.