Gå til sidens hovedinnhold

Det går politikk i sakene fra første øyeblikk. Det taper velgerne på

Artikkelen er over 1 år gammel

«Når det knyttes så sterk politisk prestisje til ordførerstillingen og flertallsposisjonen at man ikke tør gi opposisjonen noen innrømmelser, er det borgerne, velgerne og skattebetalerne som blir skadelidende.»

Spaltist

Fredrikstad er en av de få kommunene hvor politikerne, ikke kommunedirektøren (tidligere rådmannen), legger frem de politiske sakene. Fredrikstad Høyres gruppeleder Truls Velgaard kaller ordningen for kvasiparlamentarisme, mens ordfører Jon-Ivar Nygård er fornøyd med ordningen. Dette kommer frem i Kommunal Rapports podkast om forholdet mellom politikk og administrasjon.

Truls Velgaard peker på at kommuner organisert etter formannskapsprinsippet er i ferd med å utvikle en kvasiparlamentarisme som uthuler prinsippene bak formannskapsmodellen. At formannskapet skal være et samarbeidsorgan der man skal kunne drøfte ulike forslag og innstillinger i full åpenhet, og at det skal være et skille mellom folkevalgte organer og administrasjonen er to viktige prinsipper i formannskapsmodellen.

Nygård og Ottesen fikk motbør

I kommuner styrt etter den parlamentariske modellen, har man har fjernet rådmannen (kommunedirektøren) og formannskapet og gjort byrådet politisk ansvarlig for all kommunal virksomhet. Ideen er å plassere ansvaret for politikken hos det politiske flertallet, som igjen utpeker byrådet. Dermed fjernes den åpne politiske prosessen vi i dag kjenner fra formannskapsmodellen.

Det er naturligvis ikke slik at det er den til enhver tid sittende flertallskonstellasjonen som besitter all visdom.

Ordfører Jon-Ivar Nygård og Arbeiderpartiets gruppeleder Atle Ottesen forsøkte i oktober 2014 å innføre parlamentarismen, men i et bredt møte med Fredrikstad Arbeiderpartiets representantskap (under tvil fikk jeg være til stede), ble Nygård og Ottesen møtt med sterk motstand.

Fordeler for posisjonen

Til Kommunal Rapport påpeker Truls Velgaard at utvalgslederne er blitt frikjøpt i enda større grad enn tidligere, noe som gjør at de får bedre tid til å jobbe med sakene enn opposisjonen. Når selv politikere i flertallskonstellasjonen sukker oppgitt over at tommelen nesten konsekvent vendes ned for alle forslag fra mindretallet, er det nettopp et uttrykk for at formannskapsmodellen undergraves. Når det knyttes så sterk politisk prestisje til ordførerstillingen og flertallsposisjonen at man ikke tør gi opposisjonen noen innrømmelser, er det borgerne, velgerne og skattebetalerne som blir skadelidende. Det er naturligvis ikke slik at det er den til enhver tid sittende flertallskonstellasjonen som besitter all visdom.

Tradisjonelt har formannskapsprinsippet bygget på et markert og tydelig skille mellom folkevalgte organer og den fast ansatte administrasjonen. Administrasjonen skal utrede, politikerne skal bestemme. Når en sak settes på dagsorden, skal administrasjonen utrede saken etter beste faglige skjønn uten sidehensyn til politiske preferanser og interesser. Det skal sikre oss en uhildet utredning. Når utredningen er ferdig, skal dokumentasjonen være offentlig tilgjengelig for politikerne og borgerne på samme tid.

Undergraver den gode hensikt

Når det er ordføreren og utvalgslederne som skal legge frem sakene, går det naturligvis politikk i sakene fra første øyeblikk, noe som undergraver den gode hensikten med formannskapsmodellen. «Vi opplever at posisjonen får tilgang på informasjon tidligere enn oss. Posisjon og administrasjon får tett kontakt, og i en del situasjoner får partifellene til utvalgslederne og ordføreren informasjon lenge før oss andre. Det synes vi er uakseptabelt» sier Truls Velgaard ifølge Kommunal Rapport. Da er vi midt i den uforståelige håndteringen av Floa-saken.

Men det betyr også at vi borgere, velgere og skattebetalere kommer inn i sakene på et så sent tidspunkt at vi ikke kan påvirke utfallet av saken. Jeg ble nettopp kontaktet av en journalist som ble nektet innsyn i søkerlisten til stillingen som kommunedirektør. På spørsmålet om hvorfor det er så viktig med offentlige – og offentliggjorte – søkerlister, er svaret at ansettelser i offentlige stillinger skal være en åpen prosess nettopp fordi offentligheten skal kunne ta del i og kontrollere at ansettelsen går riktig for seg.

Vi bør vite verdien av det vi eier

Det er trist og overraskende å oppleve hvor lite opptatt politikerne er av åpenhet. Derfor er vi prisgitt pressen, og ikke minst samfunnsinteresserte redaktører og journalister. Journalister skal naturligvis ikke alltid jage politikere og byråkrater, men journalistikk er først og fremst et demokratisk anliggende.

Om det for eksempel var et reelt behov for å unnta fra offentlighet analyse- og verdsettelsesrapporten om FEAS, som kommunens rådgiver SEB Norway har utarbeidet, og om det var et reelt behov for å lukke dørene ved gjennomgang av saken, er et spørsmål avisene bør interessere seg for. Selvfølgelige har vi borgere, velgere og skattebetalere en berettiget interesse av å kjenne verdien av det vi eier.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.