Gå til sidens hovedinnhold

Det er sjelden vellykket med usaklige og ufine karakteristikker 

«Når politiske problemstillinger forenkles og distribueres i et hurtig tempo, inntreffer det ingen nedkjølende effekt, som gjør at man må tenke seg om.»

Spaltist

Korrigering: I den opprinnelig publiserte teksten var FEAS dessverre byttet om med Frevar. Artikkelforfatteren beklager dette.

I flere omganger har jeg og andre tatt opp en rekke spørsmål i tilknytning til varslersaken, momssaken, Floa-saken (arealplanen), Fredrikstad Energi og Isegran Eiendom. Men det er langt mellom svarene fra de 53 folkevalgte som sitter i bystyret. Skal demokratiet være levende, må de folkevalgte kommunisere med oss borgere, velgere og skattebetalere.

Politikere som har kommet ut av skapet for å delta i debatten, gjør det mer fordi de føler seg tvunget til å forsvare seg, enn fordi de ønsker å delta i en opplysende meningsutveksling. Mange av sakene på den politiske dagsorden, er vanskelige og kompliserte. Men nettopp derfor trenger vi en debatt der det stilles spørsmål og tilkjennegis usikkerhet.

Politikere som har kommet ut av skapet for å delta i debatten, gjør det mer fordi de føler seg tvunget til å forsvare seg, enn fordi de ønsker å delta i en opplysende meningsutveksling.

Utsetter innsynet lengst mulig

I mange kommuner i Norge – uavhengig av partitilhørighet – vil politikere skjerme debatten lengst mulig. Det samme ønsker administrasjonen, fordi det kan bli så mye støy når folket blander seg inn i debatten. Men politisk støy har aldri vært et argument for hemmelighold.

Nå vil den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen hemmeligholde alle intervjuene og uttalelsene fra personer kommisjonen har snakket med, til rapporten er ferdig. Begrunnelsen er at det vil kunne bære galt av sted hvis enkelte uttalelser gjøres til gjenstand for debatt før en helhetlig rapport er lagt frem. Et velkjent argument uten hold.

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt gikk i Dagsnytt 18 onsdag (17. februar) ut mot kommisjonens ønske om å ville jobbe i fred. Han hevdet at hemmeligholdet bryter med Offentleglova, og han pekte på at forvaltningen stadig bruker paragrafene i Offentleglova i strid med formålet.

Jeg har nettopp jobben med en sak for Avisa Sør-Trøndelag der kommunen godtok at åtte av 18 søkere til stillingen som ny kommunedirektør (tidligere rådmann), fikk være anonyme. Avisen klaget på avgjørelsen, og etter nesten tre uker fikk avisen svar fra kommunen i form av en vurdering fra Kommunenes Sentralforbund (KS) som fastholdt kommunens avgjørelse.

Nå er det ikke KS, men statsforvalteren som er klageinstansen. Derfor burde kommunen umiddelbart sent klagen til statsforvalteren, slik at klagen kunne behandles uten ugrunnet opphold. I mellomtiden ble en av de anonyme søkerne ansatt som ny rådmann uten offentlig innsyn og debatt.

Debatten på sosiale medier

Jeg forsvarer kommentarfeltene som et lavterskeltilbud for dem som vil gi uttrykk for sine tanker, men kommentarfeltene er ingen erstatning for den offentlige samtalen, fordi det ofte inviteres til umiddelbare og dårlig funderte uttalelser, som svekker den offentlige debatten. Når politiske problemstillinger forenkles og distribueres i et hurtig tempo, inntreffer det ingen nedkjølende effekt, som gjør at man må tenke seg om.

I den sammenhengen vil jeg peke på ordfører Jon-Ivar Nygårds kommentar under innlegget til Kjell Bjørndal og Roar Julsen i Fredriksstad Blad onsdag 17. februar med tittelen Isegran Eiendom – en lausunge uten far hvor ordføreren skriver: «Jeg blir litt usikker på debattantenes evne til å lese nå, men det får så være. Denne type konspiratoriske innlegg med forsøk på å tillegge meg og andre motiver vi ikke har, er ikke en styrke for den demokratiske samtalen. For egen del ser jeg ingen grunn til å bruke mer tid på disse to eldre herremennene.»

Det er fristende å bruke billig retorikk, men det er sjelden vellykket å forsvare seg med usaklige og ufine karakteristikker – som «debattantenes evne til å lese» og «disse to eldre herremennene». Leserne får selv avgjøre hvem som svekker den demokratiske samtalen, ordfører og stortingskandidat Jon-Ivar Nygård eller Kjell Bjørndal og Roar Julsen.

Politikerne må bli synlige

I Fredrikstad bystyre sitter det 53 representanter, som fordeler seg slik: Arbeiderpartiet 19 representanter, Høyre 8, Fremskrittspartiet 7, Miljøpartiet 3, Rødt 3, Senterpartiet 3, Bymiljølista 2, Kristelig Folkeparti 2, Pensjonistpartiet 2, Sosialistisk Venstreparti 2, Venstre 1 og 1 representant som er uavhengig. Arbeiderpartiet, Miljøpartiet, Rødt, Senterpartiet, Bymiljølista og Sosialistisk Venstreparti utgjør flertallskonstellasjonen på 32 representanter. Mindretallskonstellasjonen – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet og Venstre – har 20 representanter. Henning Aall gikk i fjor ut av Miljøpartiet og er nå uavhengig av blokkene.

For demokratiets skyld må flere av dem komme på banen med hardtslående argumenter, undringer, usikkerhet og spørsmål – alt for å belyse viktige saker for oss borgere, velgere og skattebetalere.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.