Markeringer er viktig.

De siste dagene har vi sett markeringer mot strukturell rasisme og hverdagsrasisme, flere av oss har også deltatt på en eller annen måte.

Det å være sammen i felles sak markerer solidaritet med andre som mener det samme som deg. Det styrker fellesskap og tilhørighet. Vi går sammen med flere 8. mars i solidaritet med kvinner verden over, og med arbeidere 1. mai for alle arbeidere. Vi står skulder ved skulder rundt moskeen i Fredrikstad da moskeen i Bærum opplevde et grusomt terrorangrep, danser og synger overdøvende foran SIAN på Stortorget i Fredrikstad. I kampen mot rasisme kneler vi med tusenvis av andre i 8 minutter og 46 sekunder foran Stortinget i Oslo.

Vi er så heldige at vi lever i et demokrati. I et demokrati har vi, folket, mulighet til å fremme saker som er viktige for oss. Gjennom demonstrasjoner og markeringer tydeliggjør vi et standpunkt på en fredelig måte. Vi viser politikere, medier og samfunnet generelt hva vi mener, og kan dermed ha en påvirkning.

Ytrings- og forsamlingsfrihet utgjør vårt felles nasjonale verdigrunnlag. Politiske markeringer og andre aksjoner viser vi at vi er mange som forteller storsamfunnet at saker ikke skal glemmes men kjempes for. Vi står opp for hva vi mener rett.

Men det kommer en dagen derpå. Det er dagen derpå, i hverdagen der du og jeg møtes, vi skal fortsette jobben. Det er i hverdagen vi kan vise betydningen av handlingen og ordene vi hevdet så høyt og tydelig i demonstrasjonen vi gikk i går. Det er der arbeidet begynner.

Demonstrasjoner og markeringer er viktig, men det er i hverdagen vi kan og skal bekjempe hverdagsrasisme.

Ta med deg ordene fra Guro Jabulisile Sibeko på den antirasistiske demonstrasjonen i Oslo fredag. Les den, og fortsett arbeidet for et likeverdig samfunn for alle også i dag :

I can’t breathe!
uten pust, ingen stemme
lukker øya for å glemme
hvordan asfalt kjennes under kinnet
minnet er svart som om det var nylagt
rulgete, hardt, lag på lag av undermakt
my chest hurts
fordi hjertet er blottlagt
my stomach hurts
fordi feeden er teppelagt
av kropper som min som er knuste og ødelagt
Please!
Har du pust, la den bli til en stemme
Please!
Husk det samme har skjedd oss her hjemme
krev rettferdighet for Obiora, vi ha’kke lov til å glemme!
Please!
Har du makt, velg å ikke bestemme
hvordan de som har mista skal uttrykke sinne
hvordan de rasertes raseri over at de aldri kan vinne
skal komme til syne så det er sivilisert nok for deg
kandisert, stilisert og frisert nok for deg
Please!
har du en hvit kropp, bruk den til å verge de andre
Please!
har du nok, bruk overskuddet til å forandre verden
før den går opp i gnistrende flammer
Please!
Slutt å tro at du fortjener fullt spiskammer
mer enn oss som har rikere hud
Please!
Hvithet gjør deg ikke halvt Gud! Så
lytt når melaninrike snakker til deg!
Les det vi har skrivi for vi går SÅ lei
av å forklare de aller mest grunnleggende ting
og er det ingen av oss på arbeidsplassen din
fortell sjefen at dere har et problem!
det er aldri tilfeldighet, det er alltid system
I didn’t do anything!
Men så gjør noe, da!
I didn’t do anything!
Si for faen i fra!
I didn’t do anything!
I can’t breathe!
I can’t

Guro Jabulisile Sibeko