Gå til sidens hovedinnhold

Det er essensielt å få flere til å bo og leve i Gamlebyen

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredrikstad er en flott by. Det erfarer mange av oss som besøker byen, og de som har den som sitt hjemsted. I Fredrikstad står Gamlebyen i en særstilling. Det er byens arnested, en meget viktig historisk destinasjon, og det er en oase å ferdes i, både hva angår rekreasjon og opplevelser.

Det er derfor trist å lese om og se forfallet som preger Gamlebyen. Et av landets flotteste nasjonale festningsverk fortjener å bli tatt vare på, både av hensyn til de som er brukere av byen i dag, men også for å kunne vises frem i fasjonabel stand de kommende slekter.

Det at byen lå inne i festningsverket, forstår vi er helt unikt. Sivile og militære måtte leve side om side, noe de gjorde helt frem til 2001. Forsvaret var aktive og tok vare på de byggene de daglig brukte. Samtidig tok de vare på de historiske anleggene rundt, selv om de for lengst er avviklet som militære forsvarsinstallasjoner.

Ved at Forsvaret trakk seg ut, ble det også nye tider og forordninger for å ta vare på Gamlebyen, og de statlige bygningene som ligger der. Det har vært vedlikeholdsaktivitet på både tak, vegger og festningsverk etter 2001, og det er flott at staten har klart å finne midler. Dessverre ser det ikke ut til å være nok. Forfallet er stort. Dessverre er det jo slik med bygg at når forfallet først starter, er det viktig å raskt ta grep slik at man forhindrer videre utvikling av forfallet – om ikke akselerer forfallet ofte fort.

Les også

Tomme bygninger, sten som raser og lekkasjer – slik er Gamlebyen bak turistfasaden

Vi leser i artikkelen i Fredriksstad Blad 26. juni om forfallet og forslag som diskuteres for å få bukt med dette. Der skrives det at det nå lages en konkurranse om hva som skje med Infanterikasernen, det snakkes om å legge forvaltningen av Gamlebyen over til andre deler av statsforvaltningen, at staten må få andre virkemidler i form av å kunne inngå lengre leiekontrakter enn 40 år etc. Vil dette være nok? Hvor mange utredninger skal til, og hvor lang tid vil det ta?

Når et av hovedproblemene synes å være at det må bevilges mer midler nå, og når et annet statlig organ enn Forsvarsbygg med all sannsynlighet vil kreve en å få med en «medgift» tilsvarende kostnadene som kreves for å ta igjen etterslepet, er ikke svaret da alt gitt? Trolig bør man tenke mer nytt enn som så, og man bør gjøre det nå.

Det er fint at staten ordner opp, og det setter vi pris på og er vant med i Norge. Om man mener at et bygg bør ivaretas for fremtiden, utformes det vernestatus for bygget. Det finnes en rekke bygg som har vernestatus ved seg i Norge, som ikke er i offentlig eie. Vernet følger bygget, ikke eierskapet.

Gjennom å verne, regulere og føre tilsyn kan man sikre at verneverdig bygningsmasse blir ivaretatt fremover, uten at staten selv eier, også i Gamlebyen. Det at Forsvarsbygg går ut den 29. juni og annonserer at de vil lage en ny eierstrategi for Gamlebyen, lyder derfor fornuftig.

Les også

Vi utarbeider en ny eiendomsstrategi for Gamlebyen

Skal private investere er det langt enklere for alle partere at eierskapet kommer over til de som skal investere. Et 80 års langt leieforhold er og forblir et leieforhold, og om gårdeier uansett ikke kan stille opp med midler i denne leieperioden og på den måten ta sin andel i et partnerskap, hvorfor skal man da ha et leieforhold, og ikke selge ut?

Et leieforhold må forvaltes av begge parter, og vil kreve tid og ressurser fra statens side. Et salg frigjør midler og fritar det offentlige fra fremtidige forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter – penger som kan kanaliseres til forsvarsverket.

Vi tror staten nå bør gi stafettpinnen videre hva angår en del bygg i Gamlebyen. Trolig bør staten ved Forsvarsdepartementet konsertere de midler som finnes innenfor et stramt forsvarsbudsjett til å bevare selve forsvarsverket, i samarbeid med kommunen. Byggene er det mange av oss som kan bidra til å fylle med liv, og samtidig ta vare på disse for ettertiden.

Hva slags liv som skal fylle Gamlebyen må selvsagt tåle en diskusjon, men at det må være rom for alle generasjoner og alle livets faser også innenfor vollene, tror vi er en forutsetning for å få en bærekraftig bydel fremover. Vi mener Gamlebyen fortjener å være mer enn bare et museum.

Vi, og sikkert flere med oss, er interessert å se på mulighetene til å ta vare på og utvikle Gamlebyen fremover, og fylle byggene med nytt liv. Vi tror det vil være fornuftig å legge Infanterikasernen og flere andre bygg ut for salg nå, slik at private aktører kan kjøpe gjennom ordinære, ryddige prosesser. Det tror vi vil kunne gi et godt samarbeid mellom staten, kommunen, næringslivet og innbyggerne, hvor alle fyller de roller man er best på og innenfor de rammebetingelser man har.

Det å få flere til å bo og leve i Gamlebyen mener vi er essensielt, slik at det blir liv hele døgnet – ikke bare kontorarbeidsplasser på dagtid. Historieformidlingen og det autentiske må vi ta vare på, og det å få inn den yngre generasjon, og gjennom det få vekket deres interesse og vilje til å bære Gamlebyen videre, tror vi er rett vei å gå.

Fredrikstad er over 450 år. Forsvaret var til stede i 350 av dem. Vi forstår at forsvaret må gå videre, og at de må kjøpe kampfly, ubåter og stridsvogner for å forsvaret landet vårt i dag, og det på andre steder enn i Gamlebyen. Gamlebyen må på ny få blomstre og fylles med liv, og aktiv bruk er det beste vern.

Vi tror tiden nå er inne for at næringslivet skal få lov til å ta opp stafettpinnen for noen av byggene i Gamlebyen, og jobbe for liv i Gamlebyen også de neste 450 årene.

Kommentarer til denne saken