Det dummeste vi kan gjøre etter pandemien er å gå tilbake til slik det var før

Av

«Alt det positive vi velger å ta med oss etter denne tiden, kommer til å være helt essensielt for å lykkes etter pandemien.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi alle lengter tilbake til «normalen», eller lettere sagt – bedre tider. Det er så nært, men likevel så fjernt. Vaksinen er jo her, og snart er det vel over? Eller? Mulig jeg er i tåka, men jeg mener i så fall at det dummeste vi kan gjøre når pandemien er overvunnet og sjampisen kan sprettes – det er faktisk å gå tilbake til slik det var før.

Som ansatt i en privat barnehagekjede kan jeg ikke si meg annet enn heldig og takknemlig for den jobben jeg har. Den er trygg og sikker selv i utfordrende tider. Jeg føler likevel med dem som har mistet jobben og inntekten sin, og håper at de kan reise seg igjen. Når det er sagt, må vi snakke om en ting, og det er at ingenting vil bli som før.

Alt vil endre seg

Den normalen vi lengter etter, jeg tror at den dessverre aldri kommer til å gjenoppstå. For hva gjør tøffe tider med folk? Jo, det endrer folk. Både mentaliteten, arbeidsplasser og kanskje relasjoner. Det endrer ganske mye. Hvordan vi tar valg, hvordan vi ferdes, hvordan vi møter mennesker, og ikke minst hvordan vi jobber. Jeg vet ikke hvordan det blir, men alle store hendelser i livet setter spor – og det har selvsagt også pandemien gjort, selv på så kort tid.

Jeg er bare 31 år gammel og har et langt arbeidsliv foran meg, men det er ikke kun arbeidet som skal definere livet mitt – det er også alt det andre man gjør i hverdagen

Året vi har lagt bak oss, og året vi har foran oss, sørger likevel for nye muligheter. Muligheter vi må gripe tak i. Vi må se lyst på tiden fremover, for det er ikke stort annet vi kan gjøre vel? Jeg har selv gått fra en hverdag med daglig pendling til Oslo, og har brukt ca. 690 timer tur/retur på toget i året. Nå har jeg dog sittet med rigget hjemmekontor i stua siden mars 2020, og som svært mange andre, virkelig fått kjent på forskjellen. Har det virkelig gått et år snart? Jeg savner selvsagt å treffe kolleger, men alt det positive vi velger å ta med oss etter denne tiden, kommer til å være helt essensielt for å lykkes etter pandemien.

En fleksibel hverdag, på godt og vondt?

En påkjenning som ikke kan skyves under teppet, er at ettersom alt er digitalt, blir det mye skjermtitting og nakke- og skulderplager kan oppstå. Ja, det er fort gjort å glemme å reise seg opp og strekke på bena, eller glemme å spise. Sitte flere timer i strekk og jobbe, fordi man ikke har de små forstyrrelsene som på et kontor med flere andre. Tørre øyne, anyone? Jeg ser dere.

Når det er sagt, finnes det langt verre ting enn å sitte trygt hjemme i stua med kaffekoppen i hånda (en hyllest til de som har stått i fronten). For selv om dagen er fylt med teamsmøter, er det også rom for ro. Rom for å gå en tur i lunsjen og trekke frisk luft og absorbere dagslys. Rom for å sette på en vask, eller planlegge middagen. Kanskje lufte bikkja. Rom for å løpe bort til butikken før rushen. Rom for å puste. Rom for et avbrekk og ja, rom for å leve! Samtidig som man greier å gjøre jobben sin, og kanskje til og med gjøre den enda bedre. Høres kanskje ut som ønsketenkning, men det er det ikke. For hva er vel livet, om ikke annet enn frihet – og ikke bare stress, for å imøtekomme egne forventninger.

Jeg er bare 31 år gammel og har et langt arbeidsliv foran meg, men det er ikke kun arbeidet som skal definere livet mitt – det er også alt det andre man gjør i hverdagen (ikke stort mye i disse dager, men). Poenget mitt er at det handler om å ta vare på seg selv. For det går fort – detta livet. Det sier de eldre, og jeg velger å stole på dem.

Ikke for alle, men verdt å prøve

Jeg er nødt til å påpeke at det å ha en arbeidsdag som jeg skildrer, det krever et godt samarbeid, en åpenhet og en tett dialog. Det krever at man som leder har tillit til sine ansatte. Det er forståelig at det kan være skummelt å endre seg. Endring er aldri gøy, men noen ganger nødvendig for å komme seg videre «for the greater good», av mangel på bedre ordvalg. Når det er snakk om å beholde dyktige ansatte så må man nok i tiden fremover strekke seg litt lenger. Et kravstort folk har kanskje oppstått, men et folk som vil levere når de vet at de får noe igjen for det. Valgfrihet og selvbestemmelse gir motiverte ansatte, tror jeg.

På hjemmekontoret er jeg alene, men aldri ensom. I min avdeling er vi for eksempel alltid tilgengelige for hverandre. Vi snakker sammen ofte på videomøter – gjerne daglig. Om det så bare er ti minutter for å le eller fortelle hverandre hvordan dagen har vært, og oppdatere hverandre på hva man jobber med. Det betyr så mye, og er utrolig viktig for å lykkes i en digital arbeidshverdag. Jeg håper at en ting vi tar med oss fra 2020 er at det nå er mer akseptert at vi kan være med på å påvirke arbeidsdagen selv.

Fleksibilitet gir mange muligheter. En oppfordring for 2021 og fremtiden, er å utnytte denne muligheten som vi har fått – og som vi nå har hatt tid til å teste ut, og vende oss smått til.

Gi dine ansatte frihet – og de vil gi deg så mye mer tilbake. Det tror jeg vil være den nye «normalen».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken