Valgkampen drar seg til, og i år skal vi visst være skremt, alle sammen. Nå er det selveste demokratiet som står i fare.

Tor Prøitz har funnet ut hvilken ekstremisme som truer et av verdens mest velfungerende demokrati: To partier han ikke liker er i ferd med å rykke over sperregrensa. Det som får ham til å skjelve, er Rødt sin visjon om et klasse­løst samfunn, og MDGs ambisjoner om rask omstilling av Norges industri.

Jeg kommer tilbake til Prøitz løgner om MDGS politikk, men først: Tror den erfarne høyremannen virkelig at nasjonen står i fare fordi to partier kan få åtte – ti repre­sentanter hver i Stortinget stedet for én hver? Javisst blir det endring i politikken - etter velgernes ønsker - men fare for demo­kratiet? Dette ER demokrati.

La oss dra med oss et tredje markant parti på rødgrønn side, og se for oss et brak­valg som gir ca 20 prosent oppslutning for «ekstremismen» i MDG, R og SV. Fortsatt er 80 prosent av stemmene hos andre partier. Det blir ikke noe klasseløst samfunn i oktober, Prøitz. Ta det helt med ro.

Så til det jeg må takke for: En anledning til å rette opp en utbredt misfor­ståelse om MDGs politikk: Prøitz påstår at MDG vil «stanse oljevirksomhet ganske umiddelbart». Det er tull. Hvor mange ganger må vi si «kontrollert omstilling» før det blir hørt? Det vi vil stanse er leting etter ny olje. Vi vil altså gjøre som FNS generalsekretær ber alle om: Å nøye seg med de allerede oppdagede forekomstene av fossile ressurser. Og ja, akkurat dette kravet stiller vi som forutsetning for å støtte en regjering: Altså det som handler om utvinning av fossile ressurser flere tiår frem i tid.

Jeg gjentar: FN ber alle om å innstille leting. Ikke bare stenrike Norge med sin avgrensede andel av verdensproduksjonen, men alle som planlegger å tjene penger på å overopphete kloden inn i fjern framtid. Anbefalingen er basert på relativt enkel matematikk, en jeg lærte på barneskolen: En viss mengde klimagasser i atmosfæren gir høy risiko for dramatiske klimaendringer. Vi ser dem allerede, og Norge har signert på – sammen med de fleste av verdens land – at vi vil overholde målene i Parisavtalen. Foreløpig ligger vi dårlig an.

Den eksisterende oljevirksom­heten verken kan eller skal stoppes brått. Det er MDG fullstendig klar over, så myten om brått stengte oljekraner er bare det: En myte.

Vi har kommet dit at det å følge FNs anbefalinger har blitt «ekstremisme». Det å vippe over sperregrensa er en trussel for demokratiet. Altså i følge Prøitz.

Personlig synes jeg det er mye mer skremmende å stemme på partier og personer som har dette synet på virkeligheten, enn det er å stemme på dem som mener alvor med sitt arbeid med å utjevne forskjeller og for å skape et med­menneskelig samfunn i økologisk balanse. Ja, for de siste ordene der er MDGs visjon. Vi arbeider innenfor det politiske systemet i Norge ut fra håp, ikke frykt.