«Ungdommen» Nygård, som er født i 1973, satt nok ikke selv ved tittekassa og nøt TV-versjonens «eldre herremenn» – du vet de to grånende som satt på balkongen og spredde frodige spydigheter over alt og alle. Han nyter åpenbart heller ikke i dag de lokale variantene av rollefigurene «Statler and Waldorf».

De to eldre herremennene med lokal forankring, Roar Julsen (født 1940) og Kjell Bjørndal (født 1940) med lang erfaring fra lokalpolitikk og offentlig forvaltning, har som pensjonerte og pasjonerte brevskrivere gjennom en årrekke herjet med det lokale, men smått stormannsgale energiselskapet FEAS og dets majoritetseier Fredrikstad kommune. Gjør man det, så tråkker man jo også «makta» på tærne. Og makta her i den lille, påståtte verdensbyen, heter som kjent Arbeiderpartiet.

Nå har Julsen & Bjørndal byttet emne. «Skampletten» FEAS er lagt til midlertidig hvile og erstattet med Isegran Eiendom, et annet kommunalt eie som det også er mulig å mene mye om.

Å skjende det stolte navnet Isegran med profittjakt faller mange litt tungt for brystet. Å lukke et offentlig eierskap inn bak et aksjeselskaps tilnærmet stengte og bonusdrevne dører, føler mange det lukter mugg av. Dessuten er vel ikke maksimert avkastning på eiendomsutvikling og maktas fromme ønsker om sosial boligbygging helt kompatible størrelser. Så hvilket ben skal makta stå på?

Som om ikke dette var nok, så fremstår også kommunens kombinerte rolle som profittsøkende eiendomsutvikler og offentlig godkjenner, av den heller kompliserte og utfordrende sorten. At kommunen dessuten kaster seg ut i konkurransen med andre lokale private tilbydere og arbeidsgivere kan nok også få det til å bruse lett i blodet hos fagforeninger som tradisjonelt er Arbeiderpartiets tyngste støttespillere.

Det er dette minefeltet «de eldre herremennene» spavender. De grafser i detaljer som muligens ikke gjør den store forskjellen på folks hverdag, hvis man da ikke tilhører makta som har enda høyere ambisjoner for seg selv, men liker å fremstå som den uskyldsfulle Kermit The Frog, programlederen av The Muppet Show som prøver å gjøre de fleste til lags.

Det er sikkert ikke lett for Den lille verdensbyens ubestridte maktperson å ta «all denne dritten». Men å kalle et par voksne borgeres lett provoserende, men definitivt berettigede spørsmål for konspirasjoner, begynner jo nesten å ligne litt på en avgått amerikansk president. Og det kler vel ikke en folkelig sosialdemokrat, med åpenhet som valgspråk og siktet innstilt på storting og regjeringskvartal?

Dessuten fremstår det jo litt hårsårt sutrende ikke å ville «bruke mer tid på disse to eldre herremennene» som tross alt har vært med å bygge vårt velferdssamfunn. Slik det vanligvis står i Arbeiderpartiets festtaler ...