Oppmerksomheten og interessen var stor hos oss gamle avislesere av Demokraten da Dagsavisen, (tidligere Arbeiderbladet), overtok driften. Det manglet ikke på lovnader og forståelse om hvor viktig det var å beholde to aviser i vår by. Så vi tegnet et abonnement og forlenget det – etter tvil – i høst.

Hva slags avisprodukt har vi så i dag? Den en gang så meningssterke og lokalaktive avisa er blitt til noe som mer og mer blir fylt opp med biprodukter av riksstoff fra Dagsavisen. Interessant nok for noen, men samtidig da; mindre og mindre lokalstoff.

Det toppet seg helt i utgaven på tirsdag 16. mars med to – 2! – innslag av lokal karakter. Begge disse: Telefonintervjuer med henholdsvis kommuneoverlegen og en tollansatt ved Svinesund. De kan knapt kalles nyheter og heller godt plasseres under rubrikken agurknytt. Heller stjerneeksempler på hvor godt og behagelig enkelte journalister har planta baken sin i kontorstolen.

Nå vil sikkert ressursmangelkortet bli trukket opp av den redaksjonelle ledelsen, men et råd de heller bør gi til dem som kaller seg journalister i Demokraten er: Løft på r ... og kom dere ut (med munnbind) og i kontakt med den lesermassen dere er her for å tjene, og still dere spørsmålet: Hvorfor er dere journalister i en lokalavis?

Eller: Er det pressestøtten som egentlig ligger bak Dagsavisens engasjement?