Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter innstilling fra rådmannen skal Helse- og velferdsutvalget ta stilling til omprioriteringer av heldøgns omsorgsplasser i 2019, og det innebærer nedleggelse av 55 plasser ved Emil Mørks Minne og Torsnes Sykehjem. Hva er konsekvensene for dagens brukere og fremtidige brukere med dette forslaget?
Fredrikstad Demensforening spør: Hvor mange venter i kø på sykehjem i dag? Ifølge artikkel publisert i FB 6.11.2018 var det på det tidspunktet 29 personer som ventet på langtidsplass. Iflølge rådmann Tangnes Grønvold «varierer dette og det blir for dyrt for felleskassa å ha ledige plasser stående på fast basis.»
Det står i saksopplysningene at det blir en dreining av tjenestetilbudet mot mer hjemmebaserte tjenester og flere omsorgsboliger, og at dette er en økonomisk bærekraftig løsning. Demensforeningen undrer på om det er regnet på hvor mye det egentlig koster å ha et hjelpeapparat som bruker halve arbeidstiden til å kjøre bil og løpe fra hus til hus? Er det sikkert at de eldre vil bo hjemme lengst mulig? Er det sikkert at det er det beste for de pårørende? Eller er dette kun snakk om hva som er lønnsomt for kommunen?
Slik rådmannen skisserer omsorgsboligene vil det ikke være nattevakter der, bare nattpatrulje. Hvor ofte vil de være tilgjengelige?
Bystyret har vedtatt et budsjett for helse og velferd uten å vite hvilke konsekvenser dette får for pasientene.
Er dette god måte å drive politikk på? Politikerne er ansvarlig for at kommunen oppfyller sine lovpålagte tjenester og at det ytes faglig forsvarlige tjenester. Politikerne får først nå fremlagt konsekvensene av et budsjett som allerede er vedtatt. De kan selvsagt omprioritere innenfor budsjett, men når dette er så trangt fra før, er det nesten en umulighet. I saksfremlegget vedrørende disse omprioriteringene av heldøgns omsorg står det ingen ting om konsekvenser for brukerne.
Slik rådmannen skisserer omsorgsboligene vil det ikke være nattevakter der, bare nattpatrulje. Hvor ofte vil de være tilgjengelige? Dette betyr at en del brukergrupper ikke kan ha dette som omsorgstilbud. I tillegg står det at det skal være stedlig bemanning dag og kveld. Dette kan ikke være et tilbud til personer med demens som trenger mye og trygg bemanning døgnet rundt.
Alt dette skal gjøres og samtidig skal det spares 12 millioner kroner i 2019 og 23,7 millioner i 2020. Hvordan er dette mulig?
Demensforeningen vil ha svar på:
■ Hva mange er på venteliste for sykehjemsplass pr. dags dato?
■ Hvor mange opptar korttidsplasser i sykehjem som er beregnet på andre?
■ Hvilke av disse brukerne vil kunne nyttiggjøre seg en omsorgsbolig istedenfor sykehjemsplass?
■ Hvordan skal kommunen oppbemanne omsorgsboligene dag og kveld?
■ Hvordan skal hjemmetjenesten styrkes?
Demente teller ikke med lenger, de blir behandlet slik psykiatrisk syke ble i «gamle dager»
Det er mulig det er fornuftig å endre måten å drive tjenestene på, men det kan ikke starte med å redusere et tilbud som sykehjemsplasser, som det allerede er mangel på. Det må først bygges opp andre tjenester rundt brukerne og dette vil selvfølgelig føre til økte kostnader, men det må til for å kunne gi forsvarlige og gode tjenester.
Og til politikerne – dere er ombudsmenn som er valgt til å ivareta de svakeste gruppene, herav eldre og demente som nå blir utsatt for enda mer kutt, flytting og dårligere tjenester.
Demensforeningen forventer at dere tar deres ansvar og ikke legger ned sykehjemsplasser før de andre tiltakene er forsvarlig på plass. Vi ønsker også tilbakemelding på våre spørsmål.
Slik rådmannen skisserer omsorgsboligene vil det ikke være nattevakter der, bare nattpatrulje. Hvor ofte vil de være tilgjengelige?