Bør vi begrense ytringsfriheten?

Hva slags ytring? – Er det trakassering, diskriminering, meningsutveksling, eller informasjon? spør filosof Fredrik Andersen og bruker dette utsagnet fra Ludvig Nessa som eksempel. Foto: Svein Kristiansen, montasje Lill Mostad

Hva slags ytring? – Er det trakassering, diskriminering, meningsutveksling, eller informasjon? spør filosof Fredrik Andersen og bruker dette utsagnet fra Ludvig Nessa som eksempel. Foto: Svein Kristiansen, montasje Lill Mostad

Av

Jo mer filosof Fredrik Andersen leser om ytringfrihet, jo mer forvirret blir han: – Problemet er å få tak i hvilke ytringer som er trakassering, hvilke som er trusler og hvilke som er forsøk på faktaopplysninger.

DEL

Kronikk

«Kan hända att ni anser att sådant inte stör
Men lita på kritiken den vet vad den gör
De ser vad som är bra och tillåtet för publik
De ser vad som är dåligt och skriver kritik
Medborgare så fort ni ser att något omoraliskt sker
Eller ni får syn på nåt som inte är kultur
Vänd blicken bort och blunda och skrik på censur!»


Sånn avslutter Cornelis Vreeswijk klassikeren «ballad om censuren» og melder seg dermed inn i den nesten endeløse rekken av kunstnere og tenkere som er lei av å bli fortalt hva de ikke får lov til å si og oppleve. I tillegg har du de som er forbanna fordi de blir straffeforfulgt for hva de allerede har sagt.

Men var det egentlig så gæli at mulla Krekar ble bura inn litt for å komme med drapstrusler? Drapstrusler høres jo ikke bra ut. I sommer var han visst i gang igjen og hadde lagt ut noen videoer på nettet. Advokat Brynjar sier som seg hør og bør at dette ikke er drapstrusler. Det er informasjon. Og vi har da tross alt ytringsfrihet!

Om det er Krekar, nynazister, kommunister, varslere eller noe så enkelt som en politimann som syns Jens Stoltenberg er et krapyl, så har vi i kongeriket en lang tradisjon for å sensurere en rekke ytringer og å straffe dem vi ikke rakk å sensurere. Det har vi for så vidt felles med alle samfunn som noen gang har eksistert. Det er ingen dokumenterte samfunn som har hatt det vi kan kalle absolutt ytringsfrihet. Nei, det får da være grenser for hva en skal kunne si høyt. Eller får det det? Er det ikke sant som engelskmenna sier at «sticks and stones may break my bones, but names will never harm me»?

Kant, Rousseau og de folka der snakka kun om ytringer som meningsytringer. Men det er jo bare en av de mange tinga man kan bruke språket til.

Jeg har prøvd å sette meg litt inn i det, men skal jeg være ærlig så blir jeg mer og mer forvirra. For hvorfor skulle det være greit å si absolutt hva som helst når jeg knapt nok får lov til å røke på verandaen? Jaggu flaks at han over meg ikke er allergisk, for da hadde jeg ikke fått lov nemlig. Ikke får jeg lov til å stjele, bråke etter klokka 23, eller ripe opp bilen til han nede i gata som er helt tett i hue heller. Så hvorfor skulle jeg få lov til å si akkurat hva jeg vil? Jeg vet det. Det er forskjell på å si noe og å gjøre noe.

Men så lett er det jo ikke. Hvis jeg sier «ja» på rett (eventuelt feil) tidspunkt i kirken så har jeg plutselig gifta meg. Hvis presten sier et navn i kirken på riktig tidspunkt så har´n døpt en unge. Og når vi først er i gang så kan vi jo ta med ærekrenkelser, trusler, trakassering, hatefulle ytringer og alt det greiene der også. Så her er det nok av problemer å ta i.

Et av mange problemer med å definere ytringsfrihet er at ytringer har flere enn én funksjon. Kant, Rousseau og de folka der snakka kun om ytringer som meningsytringer. Altså argumenter og faktaopplysninger i et forsøk på å nå en sannhet. Eller i det minste en form for enighet. Men det er jo bare en av de mange tinga man kan bruke språket til. Vi kan også gi ordre, oppfordre til vold og så videre. Ikke minst kan vi trakassere og diskriminere gjennom språket. Det er derfor vi har rasismeparagrafer og lignende. Problemet er at det ikke alltid er så lett å få tak i hvilke ytringer som er trakassering, hvilke som er trusler og hvilke som er forsøk på faktaopplysninger.

Hva slags ytring var det Ludvig Nessa kom med til Klassekampen den gangen? «Homofili er opplagt perverst og naturstridig», sa han. Er det trakassering, diskriminering, meningsutveksling, eller informasjon? For meg ser det litt ut som trakassering, men jeg kjenner flere som vil kalle det meningsutveksling.

Det er her vi må balansere på et vis. Dersom vi sensurerer og straffeforfølger for mye, mister vi viktig meningsutveksling. Og ja, det er vel sånn at de meningene vi er minst enige med, er de vi trenger å høre. Men vi vil allikevel ikke tillate trusler, trakassering og oppfordring til vold. Finnes det en naturlig balanse her, eller må vi bare sette en tilfeldig strek? Jeg er ikke sikker og jeg blir mindre sikker ettersom tiden går. Det jeg ér sikker på, er at verdier som sannhet, demokrati, trygghet og likhet står på spill. Så vi blir nok nødt til å ta i det enten vi vil eller ikke.

Bakgrunn:

  • Filosof Fredrik Andersen fra Torpeskolen filosofifabrikk holder foredraget «Er det grenser for ytringsfrihet?» torsdag 22. november på Litteraturhuset Fredrikstad.
  • Arrangement holdes i samarbeid med Human-Etisk Forbund Fredrikstad.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags