Demokratiet svekkes når det er stemmer vi ikke hører

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Når debatten ikke handler om sak, men om deg som person, skaper det frykt for å ytre seg offentlig. Det resulterer i at det er stemmer vi ikke hører, skriver Madeléne Leidland.

DEL

Leserbrev 

Vi er heldige som lever i et velfungerende demokrati hvor vi har en ytringsfrihet. Det betyr at vi kan mene akkurat det vi vil. Vi kan være uenig i det andre mener. Vi kan utfordre de som har makten her i landet på det de gjør. Og vi kan si det når vi vil. Et demokrati som lever og utvikler seg trenger å høre samfunnets mangfold av stemmer og meninger. Og det må selvfølgelig være en stor takhøyde for å være uenige i sak.

Det er viktig å høre ulike stemmer. Et demokrati trenger å høre hva 16-åringen mener om skole og hva 70-åringen mener om pensjonisttilværelsen. Vi trenger et mangfold av stemmer og et mangfold av meninger, og vi skal ha et rom for nettopp det. Det er sånn vi utvikler oss. Det er et utelukkende gode for oss at vi klarer å snakke sammen på en god måte.

Men det å ytre seg offentlig er sårbart. Du roper høyt ut hva du mener om noe, og du gjør det tilgjengelig for andre å respondere på det. Du gir de også en mulighet til å være uenig med deg. Det er sånn det skal være, men det er likevel sårbart. Med en god debattkultur kan det gi en god opplevelse. Men så treffer virkeligheten deg i fleisen og personangrepene kommer. Truslene kommer. Kanskje du blir hetset eller sjikanert for det du mener. Det kan komme i det offentlige ordskiftet, på sosiale medier, tekstmeldinger eller til og med pr. brev.

Man får en debatt som ikke lenger er en debatt om saken, men om deg som person. Om man fortsatt kan kalle det en debatt, da. Man trenger ikke gå lenger enn til et kommentarfelt på Facebook for å finne eksempler på flere av punktene nevnt over. Det blir synlig for alle. Og når man vet at sånt skjer med andre, så skaper det en frykt for å ytre seg offentlig. Konsekvensen av det blir at demokratiet vårt svekkes. Det resulterer i at det er stemmer vi ikke hører. Meninger som forblir skjulte. Stemmer og meninger vi så sårt trenger å høre.

Vi burde alle jobbe for at flere tar del i det offentlige ordskiftet. At terskelen for å ytre seg senkes i stedet for å heves. Det er noe vi må ta et kollektivt ansvar for, slik at demokratiet vårt fungerer slik det skal. At vi kan styrke det. At vi gir rom for å si hva man mener med stor takhøyde for uenighet når det gjelder sak. Det vinner vi alle på, om vi er uenige med dem som ytrer seg eller ikke.

Madeléne Leidland

Lektor i religion og samfunnsfag

Rolvsøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags