Den ubehagelige ytringsfriheten

Demonstrerte: Gruppen Den Nordiske Motstandsbevegelsen demonstrerte for retten til å demonstrere utenfor Fredrikstad rådhus lørdag 18 juni etter at politiet hadde forbudt den større demonstrasjonen 29. juli. Kierulf og Methi skriver i kronikken at ytringsfriheten som utgangspunkt også omfatter ytringer som støter, sjokkerer og fornærmer.

Demonstrerte: Gruppen Den Nordiske Motstandsbevegelsen demonstrerte for retten til å demonstrere utenfor Fredrikstad rådhus lørdag 18 juni etter at politiet hadde forbudt den større demonstrasjonen 29. juli. Kierulf og Methi skriver i kronikken at ytringsfriheten som utgangspunkt også omfatter ytringer som støter, sjokkerer og fornærmer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Ytringsfriheten er en hjørnesten i demokratiet. Det er først når noen ytrer ting vi virkelig ikke liker, at den blir satt på prøve – og kanskje også da den er viktigst, skriver Anine Kierulf og Erlend A. Methi i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

DEL

Kronikk

Etter mye debatt avslo politiet søknaden fra den høyreekstreme organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) om å demonstrere i Fredrikstad under parolen «knus homolobbyen». Politiets hovedargument for avslaget var ikke DNMs parole – men den konkrete risiko for voldelig motstand fra motdemonstranter.

Med så mange mennesker som var ventet å oppholde seg i sentrum den 29. juli (olsok), mente politiet at arrangementet innebar en uakseptabel ordensrisiko. I vedtaket presiserte politiet at avslaget gjaldt olsokdagen og inviterte til dialog om å avholde demonstrasjonen på et senere tidspunkt.

Prinsipielt er det ugreit å nekte noen å ytre seg på lovlig vis fordi andre truer med ulovlige handlinger. Om slikt var gangbart, ville voldsutøvere fritt kunne stanse debatter, og statens voldsmonopol ville ha vært en illusjon. Tenker vi oss den omvendte situasjon av den som er oppstått – at homolobbyen skulle nektes å demonstrere grunnet konkrete voldstrusler fra nazister – blir dette ganske åpenbart.

Vil vi forsvare vår demokratiske, inkluderende rettsstat mot det vi anser som utålelige holdninger, er vår aktive motbruk av ytringsfriheten nødvendig.

Men er demonstrasjon under den planlagte parolen tillatt i utgangspunktet? Politiet mente den var det, fordi vi har ytringsfrihet i Norge.

Etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 er alle ytringer i utgangspunktet vernet. Reguleringer av ytringsfriheten må ha hjemmel i lov, ivareta tvingende samfunnsbehov – og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta slike behov. Rettspraksis understreker ytringsfrihetens grunnleggende betydning i et demokratisk samfunn, og at ytringsfriheten som utgangspunkt også omfatter ytringer som støter, sjokkerer og fornærmer.

Dette er det gode grunner til. Ukontroversielle ytringer møter lite motstand og trenger sjelden vern. Det er når vi utsettes for ytringer vi virkelig ikke liker, at ytringsfriheten blir satt på prøve. Og det er kanskje da den også er som viktigst.

Men hvorfor skal vi verne så krenkende og meningsløse ytringer som DNM kommer med? Hvorfor er det et demokratisk poeng at de skal få si at Adolf Hitler var en folkehelt og at homofili bør forbys?

Ytringsfriheten har tre begrunnelser – én individuell og to kollektive: Hver og en av oss bør ha lov til å gi uttrykk for det vi mener. Fordi mennesker er feilbarlige, må vi tillate flest mulig motytringer for å nå sannhet. Og skal vi ha et reelt demokrati, må vi få vite om de tanker som påvirker folk, også de utålelige, slik at vi får sjansen til å ta til motmæle: Ytringer bør bekjempes av motytringer fra oss, ikke sensur fra staten. Ved å sikre ytringsfrihetens kår, muliggjør man også en bred og opplyst samfunnsdebatt, informerte beslutningsprosesser og kontroll med myndighetsutøvelsen.

Det går likevel flere grenser for hvilke ytringer som kan og skal tolereres. Av dem vi har forbudt ut fra tvingende samfunnsmessig behov, er trusler om og oppfordringer til straffbare handlinger, og ytringer som skaper alvorlig hat blant annet på grunn av etnisitet, hudfarge, livssyn eller homofile orientering.

Men grenseoppgangen mellom lovlige og ulovlige ytringer er sammensatt og krevende. Er «Knus kapitalismen» fra voldsforherligende venstreekstremister en ulovlig trussel om voldsbruk mot Adam Smiths tilhengere – eller en lovlig oppfordring til motarbeidelse av en samfunnsutvikling man mener er feil?

Er «rettroende har plikt til å utrydde vantro» en oppfordring til vold – eller en religionsfrihetsbeskyttet tekstlesning? Hvor grensen går, beror på en konkret vurdering der kontekstuell språktolkning er sentralt. For de hatefulle ytringer har Høyesterett sagt at det kun er «kvalifisert krenkende» ytringer som rammes. Det vektlegges om ytringen «innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd», om det oppfordres eller gis tilslutning til vold eller integritetskrenkelser, hvor konkret ytringen er og hvem ytringen rettes mot. Slik ytringen «jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut» ble ansett å være ulovlig i en Høyesterettssak fra 2007.

Måten parolen «knus homolobbyen» er beskrevet på DNMs hjemmesider, gjør at den som utgangspunkt verken fremstår som en ulovlig hatefull ytring eller en voldsoppfordring. Om man likevel skulle tolke den slik, blir spørsmålet om dette er en tilstrekkelig grunn til å forby demonstrasjonen.

Vi har i utgangspunktet et totalforbud mot forhåndssensur i Norge. Forbud mot en demonstrasjon som ennå ikke har funnet sted, er forhåndssensur. Ytringen på nettsiden er allerede fremsatt, og kan påtales etter straffeloven. Når den – og kanskje andre ytringer – også fremføres i en demonstrasjon, kan også de påtales.

En grunn til forbudet mot forhåndssensur er at vi som ser demonstrasjonen, skal kunne skjønne hvor ille det er fatt. En annen er at vi nærer såpass håp til våre medmennesker, at vi vil gi dem sjansen til å ta til motmæle selv – gjerne gjennom (ikke-voldelige) motdemonstrasjoner. Jo flere, jo bedre.

Hvis man nå har den holdning at seksuelle relasjoner mellom samtykkende voksne er så «unaturlige» at de må forbys og man fornekter åpenbare historiske grusomheter: bekjempes slike holdninger best ved at de som har dem kun får uttrykke og utvikle dem i ekkokamre i det skjulte? Og hvis vi forbyr dem å bruke demokratiske virkemidler for å fremme slike syn via en demonstrasjon eller et partiprogram, hva sier det om oss som samfunn? At vi ikke stoler nok på vår felles evne til å argumentere eller demonstrere mot slike holdninger, og til å gjøre dem uinteressante ved å eksponere hvor marginale de er ved å gi dem få stemmer ved valg? Lover og forbud kan i høyden hjelpe oss et stykke på vei. Vil vi forsvare vår demokratiske, inkluderende rettsstat mot det vi anser som utålelige holdninger, er vår aktive motbruk av ytringsfriheten nødvendig.

  • Se møtet på FBTV:

      Litteraturhuset inviterer til en samtale rundt ytringsfrihetens grenser. Bør nazistiske eller andre ekstreme organisasjoner ha rett til å marsjere i våre gater? Hvordan møter vi demonstrasjoner og ytringer fra grupperinger som har budskap de fleste av oss tar avstand fra? Og var det galt eller riktig av Litteraturhuset Fredrikstad å invitere Den nordiske motstandsbevegelsen til debatt? Er det greit at ytringer man tar sterk avstand fra kan knebles ved trussel om bruk av vold?

    Bakgrunn:

    • Litteraturhuset inviterer tirsdag kveld til en samtale rundt ytringsfrihetens grenser etter at politiet besluttet å forby den varslede nazi-marsjen i Fredrikstad 29. juli på grunn av stor risiko for voldelige motdemonstranter.
    • Møtet som først ble tillyst måtte avlyses fordi paneldeltagere ikke ville delta i diskusjon med medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen.
    • Jon Wessel-Aas er medierettsadvokat, har arbeidet med ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter, og prosedyre om slike saker i domstolene, siden 1995.
    • Gunnar Stavrum er sjefredaktør i Nettavisen og samfunnsdebattant. 
    • Rune Berglund Steen er leder for Antirasistisk Senter. 
    • Steven Hasseldal er politimester i Øst politidistrikt.
    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags