Det er på høy tid at politiet håndhever forbudet mot rasistiske organisasjoner

– Det er forskjell mellom lovløshet, som åpner for den sterkestes rett, og et rettsvern gir trygghet og reell ytringsfrihet også til sårbare grupper i samfunnet. Norsk lov har et slikt rettsvern, skriver Negaard. Bilde fra markering Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i Nygårdsgata i juni i fjor.

– Det er forskjell mellom lovløshet, som åpner for den sterkestes rett, og et rettsvern gir trygghet og reell ytringsfrihet også til sårbare grupper i samfunnet. Norsk lov har et slikt rettsvern, skriver Negaard. Bilde fra markering Den nordiske motstandsbevegelsen hadde i Nygårdsgata i juni i fjor. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er på høy tid at politiet og påtalemyndigheten håndhever forbudet. Da kunne vi sluppet diskusjonen om DNM igjen skal få demonstrere i våre gater, skriver Arve Negaard.

DEL

Leserbrev

Debatten om Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), gjør det aktuelt å løfte frem forutsetningene for en reell ytringsfrihet i et åpent, inkluderende, demokratisk samfunn.

Ytringsfriheten innebærer at vi må tåle ytringer som vi misliker. Det er særlig de ytringene som noen misliker så sterkt at de vil bruke tvangsmakt for å hindre at ytringen finner sted, som trenger rettsbeskyttelse. Det er de som fremsetter slike frimodige ytringer mot statsstyrelsen eller enhver annen, som har behov for den rettsbeskyttelsen som lovfestingen av ytringsfrihet kan gi.

Et rettsvern av ytringsfriheten må på den ene siden gi enhver rett til å fremsette frimodige ytringer, og på den andre siden forby enhver å forsøke å hindre slike ytringer ved true eller tvinge den som vil ytre seg til taushet. Skal rettsvernet være reelt, må det regulere begge disse sidene i relasjonen mellom den som vil ytre seg og den som misliker at ytringen blir fremsatt.

De krever sin rett til å spre sitt budskap, og peker på at når de gjør det, fører det ofte til slagsmål og konfrontasjoner.

Hvis rettsvernet av ytringsfriheten bare omfatter den formelle retten til å ytre seg, men ikke omfatter vernet mot å bli tvunget til taushet, vil rettsvernet bli tomt og innholdsløst. Ytringsfriheten kan altså ikke omfatte en rett til å prøve å tvinge andre til taushet, for eksempel gjennom trusler, hatefulle ytringer og diskriminering.

Ytringsfundamentalister beskriver enhver lovregulering av ytringsfriheten som en begrensning av ytringsfriheten, og forstår frihet som fravær av lovregulering. Det er forskjell mellom lovløshet, som åpner for den sterkestes rett, og et rettsvern gir trygghet og reell ytringsfrihet også til sårbare grupper i samfunnet. Norsk lov har et slikt rettsvern.

Norsk lov forbyr trusler, hatefulle og diskriminering ytringer, norsk lov forbyr rasistiske organisasjoner, og norsk lov gjør det straffbart å bryte disse forbudene. Forbudene er en forutsetning for en reell ytringsfrihet for dem truslene, hatet og diskrimineringen er rettet mot. Forbudene markerer grensen for hvor langt ytringsfriheten kan gå i et åpent, inkluderende, demokrati. I et slikt samfunn skal også sårbare grupper, som innvandrere, kjenne at samfunnet beskytter dem, og gir dem trygghet, slik at også de kan våge å delta i den offentlige debatten.

Norge har en lang historie i prinsipielt å forby rasistiske ytringer og rasistiske organisasjoner, og i praksis både tillate dem og gi dem rettsvern. I 1970 ratifiserte Norge uten forbehold FNs rasediskrimineringskonvensjon. Staten forpliktet seg til å erklære enhver spredning av ideer om rasemessig overlegenhet som straffbar, og organisasjoner og propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder rasediskriminering som ulovlige og forbudt, og at det er straffbart å delta i slike organisasjoner eller slik virksomhet.

«Ingen nazister i våre gater!»

Innbyggerinitiativet som ønsker å forby Den nordiske motstandsbevegelsen å arrangere stands og demonstrasjoner i Fredrikstad skal behandles i formannskapet torsdag.

Ordføreren innstiller:

1. Fredrikstad kommune vil benytte alle virkemidler innenfor lovverkets rammer til å begrense den nordiske motstandsbevegelsens mulighet til å demonstrere i Fredrikstad.

2. Fredrikstad kommune ber lovgiver om å vurdere en innskjerping av lovverket slik at rasistiske organisasjoner blir forbudt i Norge.

Likevel måtte FN så sent som i 2003 gjenta sin tidligere kritikk av Norge for likevel ikke å ha innført noe forbud mot rasistiske organisasjoner. Først i januar 2018 ble hele FNs rasediskrimineringskonvensjon gjort til norsk lov, og forbudet mot rasistiske organisasjoner endelig innført i Norge. (Ot.prp. nr. 33 2004-05, s. 30-32, Likestillings- og diskrimineringsloven § 5)

DNM har lenge vært åpen om sin rasistiske profil. Grunnleggeren av DMB, Klas Lund, skrev allerede i 2008 en artikkel om DNM, som ble liggende på deres hjemmeside helt til mars 2018. Her fremstilles DNM seg som militante. Gjennom revolusjon ønsker de å skape en totalitær nordisk nasjonalsosialistisk stat. Den hvite ariske rasen i Norden fremstilles som toppen av evolusjonen, men samtidig truet av verdensjødedommen og masseimmigrasjon av rasefremmede element.

DNM påberoper seg retten til å kjempe for et raserent, hvitt, arisk Norden, og krever av sine kampgrupper at de har fjernet den siste rest av tvil, og bare har en fanatisk vilje til å agere for rasens overlevelse. De vedstår at organisasjonen kan oppfattes som voldelig, siden hoveddelen av de aktive medlemmene består av unge menn som ikke er redde for å konfrontere dem de anser som fiender på gater og torg. De krever sin rett til å spre sitt budskap, og peker på at når de gjør det, fører det ofte til slagsmål og konfrontasjoner. Medlemmene trener derfor kampsport m.m. for å kunne forsvare det de anser som sin rett mer effektivt. (www.patrion.nu, lesedato 23.3.2018)

DNM er utvilsomt en rasistisk organisasjon, og ved norsk lov er slike organisasjoner forbudt. Det er på høy tid at politiet og påtalemyndigheten håndhever forbudet. Du kunne vi sluppet diskusjonen om DNM igjen skal få demonstrere i våre gater.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags