Gå til sidens hovedinnhold

Nå ønsker folk stabilitet rundt FFK - og ikke mer kaos

Artikkelen er over 5 år gammel

FFK og tålmodighet har aldri vært en god match, men til en forandring tror jeg folk ønsker stabilitet etter kaoset i år, i fjor, året før, skriver Stian Rønningen i denne kronikken.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

En kald aprildag i 1995 på en vårgul bane i Torsnes kunne man høre smerteskrikene gjalle fra massasjebenken i FFKs garderobe.  Prøvespillet til John Gregg gikk som det måtte gå. Den utrente engelskmannen eide ikke tempo og kroppen på massasjebenken verket mens fysioterapeuten masserte. John Gregg var ikke forberedt.

Fredrikstad januar 2015. De fem siste årene har vært en historie om en klubb uten en rød tråd, men en ny sesong med nye muligheter venter. Tre måneder før seriestart har man 13 mann på trening. Man arrangerer prøvekamp for potensielle spillere som kan bli en del av stallen. Fredriksstad Blads Kristian Bolstad kommenterer kampen for f-b tv, men utover i den andre omgangen blir det lenger og lenger mellom kommentarene og det med god grunn. Ingen viser seg å være god nok.

Tre måneder senere har man signert en drøss av kontrakter. Ryggraden i laget ser ut til å bli lånespillere. Hva blir målsettingen? Joda, det er opprykk. Tanken om at man har et kravstort publikum, «nå må vi levere mentalitet» og at man må sette noen hårete mål var nok grunnlaget for dette. Ikke ulikt hva Brann har gjort i Bergen, men skal man egentlig sammenligne Brann og FFK?

Med gode resultater i oppkjøringen hørte man en uerfaren trener snakke om et lag som skulle være spillende, der målet var å utvikle gode spillere. Kanskje hadde man endelig en rød tråd på gang tenkte noen, mens andre så et usikkert trenerkort og spillere på kortidskontrakter, noe som ikke tydet på kontinuitet.

Tre måneder senere lå FFK og kavet på bunnen av tabellen. Redningsmannen Arne Erlandsen ble hentet over natten av et ikke samlet styre. Mange nye spillere som ikke holdt mål ble hentet inn. «Spill direkte» (det nye uttrykket for spill langt) og «den som løper mest vinner» hadde erstattet tanken om et spillende lag, som man faktisk hadde hentet inn spillere til før sesongen. Mangelen på den røde tråden var innlysende. Ungguttene i Fredrikstad må ha fått sjokk av den primitive fotballen. Odd leide ut Henrik Kjelsrud Johansen for at han skal passe inn i et spillende Odd- lag mens Johan Hammar og Amin Nazari garantert hadde fått forespeilet seg en helt annen fotball, mer lik den fotballen man spilte hjemme i Malmø. Vi får håpe Nazari og for den saks skyld Roger Risholt har blitt kvitt de smertene i nakken de må ha blitt påført etter å ha sett så mange baller forsvinne over hodene deres i løpet av høstsesongen.

Hva så om fremtiden? Løsningen til Bjørn Drillestad er å børste støvet av gamle legender ettersom de er fagfolk som besitter den avgjørende kompetansen. Et råd i ny og ne er vel greit, men å bygge opp en moderne fotballklubb med utgangspunkt i gamle spillere som en gang hadde resultater å vise til på fotballbanen, og aldri har hatt det i toppfotballen i etterkant, er å gå baklengs inn i fremtiden. Jeg tipper Jose Mourinho eller Tom Nordlie kan skrive under på det. Drillestads meninger om at de gamle spillerne nå også skal inn i media orker jeg ikke en gang å kommentere. Drillestads karakteristikk av FFKs ansettelser via Wang Toppidrettsgymnas bygger på uvitenhet, og det skal ikke mye til å finne ut toppfotballkompetansen finnes både på Wang og i FFK.

Etableringen av Wang i Fredrikstad danner et mye bedre grunnlag for å skape toppspillere enn man tidligere har hatt i distriktet. Ikke et vondt ord om det tidligere byprosjektet, men strengt tatt hadde vel prosjektets gallionsfigur, Tarik El Younoussi slått gjennom uansett.  Det som er et tankekors er at det har blitt produsert en drøss av spillere som har spilt på aldersbestemte landslag de ti siste årene i distriktet, uten at de noen gang har etablert seg på på A-laget til FFK.

Ser man på logistikken av egenproduserte spillere inn på A-laget de siste årene er det lett å argumentere for at etableringen av Wang og guttelag har vært en suksess, og nettopp derfor bør dette være grunnpilarene for å skape en rød tråd i klubbens satsing mot igjen å nå toppen.

Sarpsborg 08 stjeler riktignok en del talenter på grunn av at de per dags dato er Østfolds beste fotballag, men fraværet av en toppidrettslinje og interesse gjør at man kan øyne et håp. Det man derimot bør lære av Sarpsborg er at ting tar tid. Etter år med opprykk, nedtrykk, naivitet i det defensive spillet har man lykkes med å etablere seg i Eliteserien. Sammenlignet med FFK så er det innlysende at ordet kontinuitet har stått på dagorden. Sportssjef Thomas Berntsen er en av dem som har bidratt med dette og treffprosenten på å hente nye spillere har vært langt over det man kan forvente, særlig på utenlandske importer. I tillegg har man kontroll kontroll på eget distrikt. At Trosvik-spillere som Amani Mbduele (nå Sarpsborg 08) og Youssif Chaib (takket nei til Follo i sommer) i så måte ikke er del av A-stallen til Fredrikstad synes her merkelig. Her snakker vi spillere som kunne vært brukt som jokere i innværende sesong.

I løpet av årets første ni kamper gikk FFK fra mål om opprykk til å holde plassen. Erlandsen klarte ved hjelp av Jervs Glenn Andersen å holde laget i divisjonen, men hva nå? Hvem skal trene før jul og etter jul? Vil de spillerne som er mot Erlandsen gi alt for en ny trener? Hvor få har man egentlig kontrakt med i støtteapparatet nå? Hvilke spillere fortsetter? Har FFK kontroll på spillere i distriktet?  Hvilke nye spillere kommer inn? Klarer man å hente utenlandske importer som faktisk hever laget? Kommer Terje Høili til å bidra til videre satsing? Skal man basere seg på lånespillere? Får vi en bonanza med prøvespillere tre måneder før seriestart? Er det nok sportslig kompetanse i ledelse og administrasjon? Har man tanker om å få inn en sportssjef? Hvilken type fotball skal man spille?

Alle disse spørsmålene viser at det er mangel på en rød tråd og her er vi like som klubben vi sammenligner oss med, men i motsetning til Brann og Bergen har vi lokalaviser som fremstår som klubbaviser sammenlignet med avisene i Bergen. Jeg tror publikum i Fredrikstad er langt mer tålmodige enn FFK tror selv.  FFK og tålmodighet har aldri vært en god match, men til en forandring tror jeg folk ønsker stabilitet etter kaoset i år, i fjor, året før osv. Dette inkluderer en helhetlig satsing der man får frem et godt lag med lokal forankring og gode utenlandske spillere basert på kunnskapsbasert speidervirksomhet. Kanskje i ikke morgen, men om et par år. Vi har tid til det. Men for å at det skal skje må man være forberedt, i motsetning til John Gregg i 1995 og FFK anno 2015.

Kommentarer til denne saken