Voldtekt et samfunnsproblem der Norge svikter

Amnesty krever en tydelig satsing mot voldtekt fra norske myndigheter. Illustrasjonsfoto.

Amnesty krever en tydelig satsing mot voldtekt fra norske myndigheter. Illustrasjonsfoto. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Dessverre svikter norske myndigheter fremdeles i mange ledd når det kommer til arbeidet mot voldtekt, skriver Patricia Kaatee i den norske avdelingen av Amnesty.

DEL

Kronikk 

Årsaken til at voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge kan ikke legges på utagerende festing blant unge voksne under russetiden. Norske myndigheter svikter i mange ledd, og tar ikke sin menneskerettslige forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe voldtekt på alvor.

Mange er utsatt

Den første og hittil eneste nasjonale undersøkelsen om voldtekt og seksuelle overgrep i Norge fra 2014 bekrefter at voldtekt er utbredt og en kjønnet kriminalitet. Undersøkelsen viser også at omfanget av voldtekt ikke er blitt redusert med årene.

Patricia Kaatee

Patricia Kaatee

Nesten én av ti kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt. Halvparten av ofrene var utsatt for voldtekt før de fylte 18 år. Det er likevel viktig å være klar over at også menn og transpersoner utsettes for voldtekt og seksuelle overgrep.

Til tross for at det er mange som blir utsatt for voldtekt i Norge er det ingen offentlig satsing på det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

De fleste som er utsatt for voldtekt kjenner gjerningspersonen fra før. Politiets oversikt over anmeldte voldtekter i Norge i 2014 viser at halvparten av voldtektene skjedde i forbindelse med fest. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt.

Samtidig vet vi at bare hver tiende kvinne anmelder til politiet når hun er utsatt for voldtekt. En tredjedel snakker faktisk aldri med noen om det overgrepet som hun er utsatt for.

Holdningsskapende arbeid nedprioriteres

Til tross for at det er mange som blir utsatt for voldtekt i Norge er det ingen offentlig satsing på det forebyggende arbeidet mot voldtekt. En holdningsundersøkelse gjennomført for Amnesty av Ipsos MMI i 2013 synliggjør at skolen svikter i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.

Bare 44 prosent av unge mellom 18 og 29 år har fått opplæring om seksuelle overgrep og grensesetting på skolen. Av disse mener bare 14 prosent at opplæringen var god nok.

En nedprioritering av det forebyggende arbeidet fører til at voldtekt fortsatt forties. Det gjør det også vanskelig å imøtegå fordommer og kjønnsstereotype forestillinger der skyld og skam legges på offer istedenfor på overgriper.

Skyld og skam

Ifølge Ipsos MMIs holdningsundersøkelse mener hver fjerde spurte at en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun frivillig er blitt med en mann på nachspiel. Undersøkelsen viser også at hver tiende mann mener en kvinne er delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun er kjent for å ha hatt mange partnere.

Når voldtekt er på dagsorden i media kommer politiet og andre myndighetspersoner gjerne med «råd» til jenter om hvordan de skal unngå å bli voldtatt. Det er lite fokus på hva man kan gjøre for å hindre at menn begår overgrep.

Det er urovekkende at såpass mange plasserer ansvaret for overgrep hos den som er utsatt. Det fører til at det er vanskelig for den som er voldtatt å snakke om eller anmelde voldtekten, og bidrar til at overgriperen går fri. Sex uten samtykke er voldtekt – uansett hva man har på seg, hvordan man oppfører seg eller tidligere seksuelle relasjoner.

Mangelfullt lovverk

Norsk lov mangler fremdeles en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven som entydig fastslår at sex uten samtykke er voldtekt. I 2012 fikk Norge krass kritikk av både FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overensstemmelse med internasjonal rett. Norske myndigheter har valgt å ikke følge opp denne kritikken.

Straffefrihet for voldtekt

I 2014 ble det ifølge politiet anmeldt totalt 1.223 voldtekter. Det blir rundt 100 voldtektsanmeldelser i måneden. Ifølge Riksadvokaten henlegger politiet mer enn åtte av ti voldtektsanmeldelser, mens hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten.

Riksadvokaten har påpekt at etterforskning i mange voldtektssaker er preget av lang tidsbruk og mangel på fremdrift. Kripos’ kartlegging av kvaliteten på etterforskning av seksuallovbrudd fra 2015 viser at etterforskningen i fire av ti saker har lav eller meget lav kvalitet og effektivitet.

Selv om det er mange som blir utsatt for voldtekt i Norge er det få som blir tiltalt og dømt. Det høye antall henleggelser på hvert eneste trinn i rettsprosessen sender et tydelig signal om at det er tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge. Det er et brudd på retten til rettslig beskyttelse og oppreisning etter overgrep.

Amnestys krav

En voldtekt er et grovt brudd på retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Dessverre svikter norske myndigheter fremdeles i mange ledd når det kommer til arbeidet mot voldtekt. Det er en av grunnene til at Amnesty de siste ti årene har prioritert arbeidet mot voldtekt i Norge.

Vi har aksjonert for en tydelig voldtektslovgivning som entydig fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten oppriktig samtykke. Vi har argumentert for en styrking av rettsvesenets håndtering av voldtekt. Vi har krevd en satsing på det forebyggende og holdningsskapende arbeid i grunn- og videregående skole og relevante profesjonsstudier gjennom obligatorisk undervisning om grensesetting, seksuelle overgrep og voldtekt.

Og vi har selv gjennomført en holdningsskapende kampanje rettet mot russen som skal skape en større åpenhet rundt seksualitet og overgrep, og mobilisere unge voksne til å ta ansvar for hverandre under russetiden.

Amnesty kommer til å fortsette sin kampanje mot voldtekt til norske myndigheter tar voldtekt på alvor, og en tydelige satsing mot voldtekt er på plass.

Kronikken er først publisert på amnesty.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags