Det handler om å tørre og se, tørre å spørre. Igjen, og igjen. Tør du? Og, tar du ansvaret?

Utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» kommer til Litteraturhuset. Midt på bildet ser vi hettegenseren til åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle som ble mishandlet til døde av stefaren.

Utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» kommer til Litteraturhuset. Midt på bildet ser vi hettegenseren til åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle som ble mishandlet til døde av stefaren. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er hva som kreves av oss for at ikke flere barn skal få samme skjebne som Christoffer Gjerstad Kiehle som døde av volden stefaren påførte ham. Ann-Kristin Johansen har møtt flere voldsutsatte barn.

DEL

Kronikk 

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. I en rapport laget på oppdrag fra Justisdepartementet i 2012 fremkommer det at denne volden koster samfunnet et sted mellom 4,5 og 6 milliarder kroner per år. Å se volden fra et slikt kostnadsperspektiv er imidlertid ikke ukomplisert. Virkeligheten er nemlig mye vanskeligere og mer komplisert enn som så.

Den volden vi her snakker om låser seg ofte bak husets fire vegger. For eksempel sier ikke disse tallene noe om hvor mange barn som lever med denne volden hver eneste dag. Tallene sier heller ikke noe om hva denne volden gjør med barn eller hvordan den preger barns liv. Jeg har møtt mange av disse barna, og jeg kan love deg at de har satt sine spor.

Ann-Kristin Johansen

Ann-Kristin Johansen

Når en gutt på ti år forteller om hvordan han opplevde å se mamma bli tatt kvelertak på og om hvordan han selv i en atmosfære av maktesløshet forsøker å hindre at mamma blir drept, smerter det. Det gjør vondt langt inne i meg når den samme gutten med skjelvende stemme og stille gråt uttrykker «Jeg tenker at jeg har fått en forferdelig barndom».

Å leve i en familie hvor det utøves vold gjør at barnets viktigste plattform forsvinner. Trygghet er selve grunnmuren i barns utvikling. Vold er farlig, og kan i ytterste konsekvens føre til død.

Fagdag om vold i nære relasjoner

  • 16. mars arrangerer HiØ i samarbeid med Bufetat en fagdag om barn som lever med vold i nære relasjoner. For mer info om fagdagen sjekk www.hiof.no.
  • På kvelden vil familieterapeutene Øivind Aschjem, Erik Andreassen, Stein Knudsen Erik og Anne Kloster dele sine erfaringer på Litteraturhuset.
  • Tommy Tokyo, Maria Mohn, Amalie Hamborgstrøm og Monne Stang Møller spiller og synger.
  • Utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» vises utenfor salen.

Det fikk hele Norges befolkning bevis på da lille Christoffer Gjerstad Kiehle døde etter å ha blitt påført gjentagende og grov fysisk vold. Dette er, uten tvil, den mest farlige volden. Men, det er så definitivt ikke bare denne volden som er skadelig for barn å oppleve. 

Når jeg snakker om at barn som opplever vold blir fratatt det viktigste i livet, nemlig tryggheten, så snakker jeg ut fra et vidt voldsbegrep og et vidt syn på barns voldsopplevelser. Barn opplever nemlig vold i hjemmet på flere måter. De lever for eksempel midt i den volden som foregår mellom foreldrene. De kan se, høre eller innblandes i denne volden, eller i konsekvensene av den. Mange benevner dette som å være vitne til.

Som voldsforsker og doktorgradskandidat i psykologi vil jeg imidlertid ta til orde for at vitnebegrepet er bagatelliserende og alt for begrenset til å beskrive hva disse barna har vært med på. Barn som lever med vold hjemme er nemlig preget av en opplevelse av uforutsigbarhet og konstant frykt for at ny vold skal oppstå.

Ofte opplever de en manglende makt til å påvirke situasjonen. Jeg møtte ei jente på ni, som sa dette veldig treffende; «Plutselig så skjer det, så vet man aldri når det skjer egentlig. Det er skummelt»

Dette betyr at mange barn må gå i en evig beredskap, noe som både er energitappende og skadelig. Nyere forskning viser at en «oversvømmelse» av stresshormoner kan føre til fysiologiske endringer i hjernen på barn som er utsatt for traumatisk stress over tid. Dette er vel grunn nok til å ta all vold på alvor?

«Aldri mer Christoffer» er tittelen på en fagdag som arrangeres på Høgskolen i Østfold 16.mars med fokus på barn som lever med vold i nære relasjoner. Tittelen innebærer en oppfordring til oss alle; vi må se og bry oss om alle barn som lider på grunn av vold og mishandling i hjemmet. «Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl», sa Christoffer når han ble spurt om blåmerkene. Men mange voksne mennesker, også de med makt og myndighet til å kunne hjelpe, synes fremdeles det er vanskelig å tro at det finnes voksne som kan skade barn.

Det handler ikke bare om å vite hva man skal gjøre, men det handler vel så mye om å tørre og se, tørre å spørre. Igjen, og igjen. Tør du? Og, tar du ansvaret?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags