Viktig å få vekst i alle områder av kommunen

– Ikke bare skal all vekst i «gamle» Fredrikstad kommune skje så konsentrert som mulig i bysentrum. I tillegg skal mest mulig av vekst i de gamle omegnskommunene også skje i bysentrum, er Velgaards beskrivelse av dagens fortettingspolitikk. Bilde av Fredrikstad sentrum med Kråkerøy i forgrunnen fra mai 2016.

– Ikke bare skal all vekst i «gamle» Fredrikstad kommune skje så konsentrert som mulig i bysentrum. I tillegg skal mest mulig av vekst i de gamle omegnskommunene også skje i bysentrum, er Velgaards beskrivelse av dagens fortettingspolitikk. Bilde av Fredrikstad sentrum med Kråkerøy i forgrunnen fra mai 2016. Foto:

Av

Truls Velgaard: – Jeg tror ikke Høyre og Arbeiderpartiet tenker så veldig ulikt om fordelene ved et større og sterkere bysentrum. Men vi tenker ganske ulikt om hvordan vi best kommer dit. Arbeiderpartiet har en tro på politisk styring som er fremmed for meg.

DEL

Leserbrev

Når bystyret i Fredrikstad om mindre enn fire uker skal vedta kommunens nye arealplan, vil den vesentligste konfliktlinjen dreie seg om det som kalles «fortettingsstrategi». Arbeiderpartiet vil kjempe hardt for at mest mulig utbygging de kommende årene skal skje i sentrum. Høyre, og mange av de andre partiene, vil ønske en mer balansert utbygging. Høyre mener det er viktig med vekst ikke bare i sentrum, men i alle områder av kommunen.

I år er det 26 år siden Fredrikstads politikere gjennomførte sitt mest kraftfulle grep noensinne: storkommunen. Det ble gjort med én klar hensikt: Å sikre Fredrikstad by arealer til boligbygging og arbeidsplassutvikling i områdene utenfor sentrum. Hvis ikke fryktet politikerne at bysentrum ville kveles av trafikk og utbyggingskaos.

Den nye kommunen er knapt blitt etablert før perspektivet er blitt det stikk motsatte: ikke bare skal all vekst i «gamle» Fredrikstad kommune skje så konsentrert som mulig i bysentrum. I tillegg skal mest mulig av vekst i de gamle omegnskommunene også skje i bysentrum.

Gode byer skapes ikke først og fremst i planavdelingens kontorer på rådhuset.

Personlig kommer jeg fra Rolvsøy. Og jeg var en av de få innbyggerne i den kommunen som stemte ja til den nye storkommunen ved folkeavstemningen den gangen. Til tross for at sammenslåingsprosessen ble gjennomført på en klossete måte, var det en fornuftig beslutning som ble tatt. Ingenting som er skjedd senere tyder etter mitt syn på noe annet.

Jeg er også blant dem som i dag gjerne skulle ønsket meg at en langt større andel av kommunens innbyggere hadde bodd i sentrum. Det hadde vært bra for klima, for næringsutvikling og for mulighetene for byutvikling.

Men én ting er hvor vi ønsker vi skulle være. En annen ting er hvor vi faktisk befinner oss, og hvordan vi da kommer dit vi ønsker.
Den kommende arealplanen skal sette rammen for hvor utvikling i kommunen skal skje. Og her er det betydelig uenighet. Arbeiderpartiet har inntatt en svært ytterliggående posisjon: utvikling skal i størst mulig grad skje i bysentrum.

Denne saken illustrerer på en interessant måte et helt vesentlig skille mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Jeg tror ikke de to partiene tenker så veldig ulikt om fordelene ved et større og sterkere bysentrum. Men vi tenker ganske ulikt om hvordan vi best kommer dit.
Arbeiderpartiet har en tro på politisk styring som er fremmed for meg.

En radikal endring av utbyggingsmønstret i Fredrikstad er en inngripende og vidtrekkende beslutning. Det vil for eksempel i betydelig grad flytte eiendomsverdier fra omegnen til sentrum. Det blir reduserte muligheter til utbygging utenfor sentrum, og verdien av potensielle utbyggingsområder blir derfor redusert. Samtidig vil eiendomsverdiene i sentrum stige dersom mulighetene for utbygging andre steder reduseres. Er det en ønsket utvikling?

Byggenæringen er en av de viktigste industriene i Fredrikstad. En radikal endring av utbyggingsmønstret vil kunne få drastiske følger for denne næringen. Håndverksbedrifter frykter å bli taperne, mens større entreprenører kan bli vinnerne. Har vi som politikere en gjennomtenkt oversikt over disse konsekvensene?

En stor kvalitet ved det norske samfunnet er stabilitet i bosettingsstruktur. Bomiljøer er preget av langsiktig utvikling. Endring skal skje på en forsiktig måte. Som sagt: jeg skulle gjerne ønske meg et bysentrum i Fredrikstad som er langt større enn det vi har i dag. Høyre skal bidra til det. Men det kan ikke være en ensidig vekst i sentrum med de mange uoversiktlige konsekvensene dette vil ha på så mange områder i Fredrikstad kommune.

Samfunnsutviklingen bør først og fremst preges av innbyggerne selv. Som politikere bør vi ha respekt for de komplekse prosessene som kreves for å bygge gode samfunn. Gode byer skapes ikke først og fremst i planavdelingens kontorer på rådhuset. En god samfunnsutvikling skapes i et velfungerende samspill mellom politikere, utbyggere og innbyggere.

Som politikere bør vi ha respekt for historien. Det er altså ikke mer enn 25 år siden politikerne i Fredrikstad gjennomførte en meget kontroversiell kommunesammenslutning med den hensikt at utbyggingen av vårt område skulle skje på en spredt måte, over hele distriktet. Selv om knapt noen av dagens politikere sto bak visjonen om det som den gang ble gjort, tror vi at bystyret gjør klokt i ikke å slå en altfor tykk strek over de visjoner og løfter som da ble forespeilet Fredrikstads befolkning.

I dag har pendelen svingt. Nå er det urbanisering og knutepunktutvikling som er trenden. Den pendelen vil utvilsomt fortsette å bevege seg – men hvilken vei?

Fra Høyres side vil vi advare mot å snu kappen altfor ukritisk etter vinden. Også Høyre ønsker byvekst og fortetting. Men vi ønsker å gjøre det med et blikk både fremover og bakover. Vi skal lage en arealplan for alle innbyggerne i Fredrikstad, og for alle områder av kommunen. Høyre ønsker å legge til rette for kraftig vekst i sentrum; for knutepunktutvikling og fortetting.

Men vi ønsker ikke å se bort fra de mange gode grunnene til at Fredrikstad ble en storkommune, og vi ønsker heller ikke å se bort fra at fremtiden vil by på utfordringer i arealpolitikken som dagens fortettingsideologi ikke besvarer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags