Haugenskipet har jubileum i 2017, la oss feire det med skipets rette navn

Det som er igjen av skipet fra Haugen på Rolvsøy står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. De som vil spørre seg frem eller søke om informasjon må bruke navnet Jan Egil Johansen ikke vil nevne, Tuneskipet.

Det som er igjen av skipet fra Haugen på Rolvsøy står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. De som vil spørre seg frem eller søke om informasjon må bruke navnet Jan Egil Johansen ikke vil nevne, Tuneskipet.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Neste år er det jubileum for vikingeskipet som ble gravd ut på Haugen gård på Rolvsøy i 1867. Jan Egil Johansen unngår i denne kronikken helt å nevne det som alle disse årene har vært det offisielle navnet på skipet.

DEL

Kronikk 

En liksom-burger med et tullenavn kan aldri bli en ekte hamburger!

En liksom-snekker kan gjøre seg populær, på bekostning av fag-snekkeren, men på sikt vinner kvalitet, alltid! O.s.v.

Slik er det med også med vikingskipet fra nedre Haugen gård. Vranglæren om det andre ordet holder ikke mål i lengden. Fakta er uovervinnelig over tid!

Alle som har en interesse av og kunnskap om arkeologi og historie,  og har integritet og selvrespekt, vet dette.

Æresmedlem i Østfold Historielag, og tidligere direktør for Borgarsyssel Sven G. Eliassen, sa det slik i et tidligere intervju med Fredriksstad Blad – Haugenskipet er mest korrekt i historisk forstand. Og han konkluderte også med at om det skulle bygges en vikingskipskopi, så var Haugen gård i Rolvsøy det riktige sted å plassere den.

Kunnskap er bra, men noen ganger kan det ta litt tid før kunnskapen når frem.

Eksempelvis gikk man bort i fra tanken om at jorda var flat, med tiden til hjelp - selv om også mange såkalte «lærde» hårdnakket stod imot! Men fakta er uovervinnelig over tid!

I mange hundre år før man gravde opp vikingskipet, så visste man at det var et skip i haugen ved nedre Haugen gård i Rolvsøy - man hadde altså et konkret forhold til dette skipet. Man hadde således også en muntlig tradisjon ved å snakke om skipet, i haugen. Når man så løftet skipet ut av haugen, ble det til Haugenskipet. Man har altså omtalt Haugenskipet mange hundre år før noen skrev det andre ordet.

La det også være nevnt at folk og røvere hadde gravd og åpnet denne baathaugen/skibshaugen ved Haugen gård flere ganger gjennom århundrene - altså lenge før den offisielle utgravingen fant sted 20. september 1867 til 12. oktober 1867.

Nå kan kanskje noen ennå påstå at tilfeldig kommunegrenser, eller hvilket land man tilhørte, er det som skal være førende for hva et vikingskip skal hete, men jeg håper vi ikke sier at Haugenskipet var «svenskebåten» selv om Rolvsøy, og Tune, var en del av Sverige når utgravingen fant sted.

Noen kan også si at Haugen er et så vanlig ord at vi fortsatt bør si feil navn. Slike «argument» faller selvsagt på sin egen urimelighet, for skulle vi da si at ordet Hauge var så vanlig at vi ikke kunne si Hans Nielsen Hauge lenger?

Oluf Rygh var personen som ledet utgravingen av skipet av haugen på nedre Haugen gård, sammen med sivilingeniør Arntzen.

Ingen av disse skrev det andre ordet. Disse beskrev stedet, og funn, og prosessen. De nevnte geografien og stedsnavn, som Fredrikstad, Haugen gård, Rolvsøy, Tune, Visterflo. De nevnte aldri Sarpsborg, og de navngav heller aldri skipet - for de visste godt om den muntlige tradisjonen om Haugenskipet.

Det må også nevnes at Oluf Rygh var en mentor i forhold til gårds- og stedsnavn i Norge. Han reiste land og strand rundt for å lære seg hvordan man skrev og hvordan man uttale gårds- og stedsnavn. Han var særdeles grundig, og stolte ikke på «skrivebordshistorikere» (de som drev med avskrift). Oluf ville ha ting skikkelig gjort.

Feilen skjedde så når en historiker skrev feil, og når en del andre «skrivebordshistorikere» skrev direkte av hverandre, da videreførte man feilen, men man fikk også med seg ordet baathaugen/skibshaugen så denne kunnskapen er heldigvis videreført.

Jeg kan godt forstå at noen holder en «knapp» på det andre ordet, for man holder gjerne litt ekstra fast ved hva man har hørt, eller har lært. Jeg synes også det er bra at man har en mening om vikingskip, men fakta er uovervinnelig. 
Vi kan løfte oss over feil og vranglære, og gi vikingene respekt, og skipet respekt, så er navngivning etter funnstedet helt i tradisjonen med vikingskipsfunn generelt; som Gokstadskipet, Osebergskipet, Rostadskipet, Vallebåten.

Sporene på Haugen gård: Der skipet ble grav frem for 149 år siden, er formen av skipet markert i gressbakken.

Sporene på Haugen gård: Der skipet ble grav frem for 149 år siden, er formen av skipet markert i gressbakken.

Jeg er glad for at Espen Oddhaug har et brennende engasjement for å få bygget et vikingskip. Jeg er også oppriktig glad for at han - etter den første artikkelen kom på trykk - selv nå mener at vikingskipets rette navn er Haugenskipet. Også på hans hjemmeside var det et stor flertall som mente at det eneste rette er å løfte frem Haugenskipet fremfor det andre ordet.

Jeg håper også han kan samarbeide med blant annet Rolvsøy Historielag om å få bygd en kopi av vikingskipet fra Haugen gård. Jeg mener sterkt at nok er nok, og at fremover så må vi nettopp se fremover, og kunne samarbeide. Vi må omtale skipet for rett navn, i tråd med vikingskipfunntradisjon - der man omtaler skipet etter funnstedet.

Og dere, jeg tror at når vi får ut denne «proppen», så kan vi utvide samarbeidsmulighetene videre. Kanskje man kan få til å lage noe enda større også; et vikingsenter ved Visterflo, der tvillingbyene kan kunne gå sammen med Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører. Man greide dette i forhold til Solbergtårnet. Ikke noe negativt sagt om Solbergtårnet, men personlig tror jeg at et fokus på å fremme vår felles vikingshistorie kan bli en suksess.

I 2017 skal vi alle feire Haugenskipet sitt 150-årsjubileum.

Haugenskipet er noe så mye større enn tilfeldige sogne-, herreds- eller kommunegrenser. Det er vår kulturarv vi snakker om. Vi skal løfte Haugenskipet høyt, så høyt at også turister blir klar over våre tre skip; Rostadskipet, Haugenskipet, Vallebåten, og alle de andre funnene, og få frem avdøde arkeolog Erling Johansen sine ord, om at det ennå, den dag i dag er det uoppdagede vikingskatter på Rolvsøy, og i Visterflo sikkert også!

Man må kunne forvente at også ordføreren i Fredrikstad står opp for Haugenskipet.

Man må kunne forvente at også ordføreren i Fredrikstad står opp for Haugenskipet, og jeg håper - og tror - at også ordføreren i Sarpsborg - i all anstendighet - er enig i at nok er nok. Nå må vikingskipet få komme hjem.

Haugenskipet er Haugenskipet, Haugenskipet er ekte vare, alt annet blir og er lurerier og fiksfakserier. Haugenskipet ville kunne bli brikken som faller på plass, eller fortsatt være «proppen». Vi alle har valget å vise skipsfunnstedet respekt, vise skipet respekt, og vise respekt også for oss selv og komme oss ut av sandkassa. Vi må kunne stå sammen som vikinger gjorde - for Haugenskipet og vår rike og stolte vikingkulturarv!

Med fare for at det muligens kan oppfattes som reklame så sier jeg allikevel at vi bør skåle med Nøisom sitt kommende Haugenskip-øl, på vikingers vis og glede oss over kommende jubileumsåret 2017, der mange saker skal feires grundig.
På forhånd gratulerer med kommende feiring! 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags