Rektorene sier ikke hva de vil prioritere

Piloter på nettbrett: Ved skolestart høsten 2012 skrev Fredriksstad Blad om klasser ved Frederik II som skulle bruke nettbrett i all undervisning, og slik ble pionerer på området. Trine Lise Gressløs forteller her om et kortvarig prosjekt som ble avsluttet selvom erfaringene var gode.

Piloter på nettbrett: Ved skolestart høsten 2012 skrev Fredriksstad Blad om klasser ved Frederik II som skulle bruke nettbrett i all undervisning, og slik ble pionerer på området. Trine Lise Gressløs forteller her om et kortvarig prosjekt som ble avsluttet selvom erfaringene var gode. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Frederik II-lektor Trine Lise Gressløs utfordrer rektorene ved videregående skoler til å være mer tydelige på hvordan de vil utvikle skoletilbudet. – De klarte ikke det i sitt svar til Harald Peter Stette, skriver hun.

DEL

Leserbrev 

Harald Peter Stette skriver i et leserbrev i FB 11. mars at ressursene til den videregående skolen i Østfold står i grell kontrast til fylkesdirektørens ambisiøse målsettinger. Stette rister også litt på hodet, og kanskje er det derfor hele 13 rektorer signerer svarinnlegget 13. mars.

Jeg støtter fylkets ambisiøse mål, og vil gjerne være med på laget for å jobbe for en bedre skole i Østfold. Men svaret som kom fra rektorene var uklart og peker ikke ut noen tydelig retning. Dermed blir dette viktige arbeidet vanskeligere.

Prioriteringer

Rektorene hevder at vi må «prioritere riktigere» om Østfold-skolen skal lykkes bedre. Jeg skjønner at både rektorer og skoleledere av og til må ta upopulære avgjørelser. Men det alle lurer på, er jo hva riktige prioriteringene er. For eksempel går det i disse dager rykter om at flere populære tilbud på de studiespesialiserende linjene skal legges ned.

Et eksempel er Miljøforsk på Frederik II. Denne klassen ble eksplisitt trukket frem av Ludvigsen-utvalget som et eksempel på hvordan den fremtidige skolen bør være. Det er derfor legitimt å spørre: Hvis man ønsker Norges beste skole, hvorfor prioriterer man ikke å opprettholde slike klasser?

Hvis man ønsker Norges beste skole, hvorfor prioriterer man ikke å opprettholde slike klasser?

Og her er vi etter mitt syn i deler av kjernen til det som fjerner oss fra vår felles ambisiøse målsetting. Vi tenker for kortsiktig. Det iverksettes en masse prosjekter som koster en liten formue, men som dør ut på grunn av at vi mangler gjennomføringskraft. I løpet av de ti årene som lærer på Frederik II har jeg vært med på en rekke gode prosjekter, men det eneste som overlevd denne perioden, er kollegafotballen på onsdager.

For eksempel ble det for noen år siden brukt det som må ha vært et millionbeløp på et stort iPad-prosjekt. Et par år senere ble hele prosjektet avsluttet, til tross for at både elever og lærere hadde evaluert dette positivt og iPad-ene allerede var kjøpt til både elever og lærere.

Et annet eksempel: For et par år siden ble det brukt et betydelig beløp på å utvikle nettbaserte undervisningsressurser til deler av voksenopplæringen på skolen. I vinter ble det bestemt at dette ikke skulle videreføres, til tross anbefalinger om nettopp nettbasert undervisning fra eksterne aktører, og altså det faktum at nettressursene allerede var kjøpt og utviklet.

Rektorene skal ikke ha skylda for disse havarerte prosjektene, for disse beslutninger ligger på fylkesnivå, men når rektorene først tar seg tid til å skrive om behovet for riktige prioriteringer, skulle jeg ønske at de la til behovet for langsiktige prioriteringer.

Fullført og bestått med best mulig resultat

Rektorene avslutter teksten sin med å vise til det som er fylkeskommunens målsetting, nemlig at elevene skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Det jeg vet mange lærere lurer på, er om fylket mener at første del av setningen viktigst? I så fall er dette en prioritering rettet mot å hindre frafall. Det er svært viktig, men betyr det at dette skal prioriteres foran andre læringsmål?

Det fortjener i så fall både elever og foreldre å få klarhet i. Hvis det derimot er ment at begge deler av setningen skal tillegges like mye vekt, innebærer det at alle elever, også de sterkeste elevene, skal prioriteres. Jeg håper vi kan enes om at det er den siste tolkningen som er riktig, og ønsker en avklaring velkommen.

Snu hver sten

Jeg forstår at rektorer må være lojale oppover, men hva med lojaliteten nedover?

Rektorene mener også at de skal «snu hver sten». Jeg forstår at rektorer må være lojale oppover, men hva med lojaliteten nedover? På vår skole kuttes det for tiden ned på mye. For eksempel er det mindre rom for å dra på skoleturer, og kurs for lærere er uaktuelt.

Det er også vanlig praksis at lærere deler klasser av økonomiske grunner. Det sistnevnte gjøres selv om de fleste mener at dette står i motsetning til skolens satsingsområde som handler om å bygge gode relasjoner til elevene. Alt handler selvfølgelig ikke om ressurser, men man kan ikke se helt bort fra at det er en sammenheng mellom målsetting og ressurser, slik Stette påpeker. Den kampen hadde jeg håpet rektorene sto sammen med Stette om.

Diskursen mellom Harald Peter Stette og 13 rektorer var i utgangspunktet rått parti, men etter mitt syn klarte ikke rektorene å utligne. Svaret var for uklart. Men det kommer kanskje flere omganger?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags