KrFU svarer Unge Høyre om fritt skolevalg: For strengt å kalle systemet kynisk

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Constance Thuv, Fredrikstad KrFU, mener Rolf-Jonas Ringen Kristiansen, Unge Høyre, mangler argumenter når har sammenligner valg av videregående skole og fastlege.

DEL

Leserbrev 

All ungdom i Norge har rett til tre års videregående opplæring. Det er tre år som kan føre til yrkeskompetanse, studiekompetanse eller noe på lavere nivå. Norsk skole har som prinsipp å være gratis, og alle elever har rett til å komme inn på et av de tre programmene man har søkt på. Elever som ikke har tilgang på visse utdanningsområder har mulighet til å flytte hjemmefra, med støtte fra lånekassen.

Som Rolf-Jonas Ringen Kristiansen skriver, er det så absolutt viktig å ha retten til å bestemme selv hvor man skal gå på skole. Den viktigste beslutningen som blir tatt i ungdomstiden er, som han skriver, å velge hvilken retning man skal gå før man går ut i arbeidslivet og en eventuell høyere utdanning. På ungdomskolen er det nærskoleprinsippet som gjelder, og av naturlige årsaker går man på skolen i distriktet man hører til. På videregående står du fritt til å søke deg inn på den linjen du vil, det samme med søknad til akkurat hvilken skole. Det er viktig å fokusere på hva man vil videre. Om man kommer inn på førstevalget er en helt annen sak.

Å kalle systemet kynisk, og si at ungdomstiden overlates til et byråkratisk system, blir for strengt og uten tvil å dra det for langt. Du kan ha postnummer et sted, men fortsatt gå på skole to timer unna. Å bruke fritt valg av fastlege som et argument ser jeg rett og slett på som mangel av argumenter. Du kan bytte fastlege to ganger i året, her er det valgfrihet til enn viss grense. Når det skal sies, finnes det restriksjoner her også.

Fylkeskommunen har ansvar for at alle elever blir tildelt en skoleplass, men det finnes begrensninger. De store begrensningene omhandler karakterer, antall studieplasser og økonomien man har. Det er mye enklere å gå på en tilpasset privatskole for dem fra familier med god økonomi. Det tilbyr frihet, og viser til at penger atter en gang gir akkurat dette.

Et større problem er ungdomsskolen man må gå på er i den kommunen man bor. Om familien flytter til nabokommunen tvinges og belastes ungdom med å bytte ungdomsskole i tillegg til stresset eksempelvis stresset med at foreldre skiller seg. Ungdomsskoleelever burde fritt kunne velge skole ved at kommuner gjør avtaler som gjør det lettere for ungdom å fullføre skolen der de har vennene sine. Det legger til rette for en bra ungdomstid fra starten av. 

Om alle vil ha frihet til å gå medier og kommunikasjon så går ikke det. Vi trenger ikke at alle blir journalister og medierådgivere. Vi må ha en type regulering og fordeling så noen blir sykepleiere, eller rørleggere også.

Constance Thuv

Leder for Fredrikstad KrFU

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags