Vi må slutte å tenke mitt klasserom, min skole og mitt prosjekt

Linja legges ned, metodene videreføres: Dorthe Sverdrup Thygeson, Sofie Sorteberg og Celine Ramberg tester ut sine kreative evner på å løse en oppgave i regi av miljøforsklinja på Frederik II som skal legges ned.  Fylkesdirektør Olsen Fjærvik skriver at metodene i  miljøforsk nå forventes inn i en fornyelse av tilbudet på studiespesialisering generelt.

Linja legges ned, metodene videreføres: Dorthe Sverdrup Thygeson, Sofie Sorteberg og Celine Ramberg tester ut sine kreative evner på å løse en oppgave i regi av miljøforsklinja på Frederik II som skal legges ned. Fylkesdirektør Olsen Fjærvik skriver at metodene i miljøforsk nå forventes inn i en fornyelse av tilbudet på studiespesialisering generelt. Foto:

Av

Fylkesdirektør Solveig Olsen Fjærvik svarer på flere innlegg om videregående skoler: Vi må samarbeide om å tenke nytt og få mest mulig ut av ressursene.

DEL

Kronikk 

Vi er alle enige om at vi ønsker oss en videregående skole der alle elevene får et relevant, innovativt og inspirerende opplæringstilbud. Vel, da må vi bli bedre på å prioritere – og flinkere til å dele kunnskap på tvers av fagmiljøer, klasser og ikke minst skoler.

Det er godt å se at videregående opplæring i Østfold blir diskutert i leserbrev og på nett. Det betyr at det er et engasjement i organisasjonen vår og der ute. Våre kompetente ansatte, ledere og engasjerte ungdommer og foresatte er alle viktige stemmer i debatten om retningen for østfoldskolen fremover.

Flere synsvinkler er bra, vi ser tross alt organisasjonen fra hvert vårt ståsted. Hvis vi erkjenner at vi lever i en verden i utvikling, ser etter nye muligheter og fornyer egen praksis, har jeg tro på at vårt videregående opplæringstilbud kan bli best i landet innenfor de rammene vi har.

Solveig Olsen Fjærvik.

Solveig Olsen Fjærvik.

Denne våren skal det vedtas en ny sektorplan for videregående opplæring i Østfold. Planen blir sendt ut på høring, og Fylkestinget behandler den i juni. Innen den tid håper jeg at alle parter bidrar med innspill gjennom høringsrunden.

En slik plan må alltid ta utgangspunkt i at skolen er til for elevene. Ungdommene vokser opp i en tid fylt av teknologi, press for å være perfekt, under nye klimaperspektiver og til tider også «alternative fakta». De skal ut i et internasjonalt og kompetansedrevet arbeidsmarked.

Vi utdanner dem til yrker som kanskje ikke finnes ennå. Det stiller krav til fornyelse av videregående opplæring.

Vi går inn i en periode der vi skal investere tungt i skolebygg noe som gjør at driftsrammen blir trangere.

En slik fornyelse kan gjøres ved at alle de videregående skolene får tilby akkurat hva de vil av opplæring. Jeg har ikke tro på en slik utvikling. Vi går inn i en periode der vi skal investere tungt i skolebygg noe som gjør at driftsrammen blir trangere. Samfunnets forventninger til kvalitet på opplæring blir høyere, samtidig blir elevgruppen mer mangfoldig.

Dette er en krevende situasjon, som fordrer en systemisk og helhetlig tilnærming. Vi må slutte å tenke mitt klasserom, min skole og mitt prosjekt. Vi må tenke hvordan vi på tvers av skoler, fagmiljøer og forvaltningsnivåer, og i samarbeid med partene i arbeidslivet, kan gi et relevant opplæringstilbud. Et opplæringstilbud som forbereder ungdommene våre på samfunnsutfordringene som kommer og et opplæringstilbud som gir dem relevant kompetanse, opplevelse av mestring og inkludering.

Det blir også hevdet at fylkeskommunen iverksetter en rekke prosjekter og piloter som det ikke blir noe mer av. Nettbasert voksenopplæring blir brukt som eksempel. Faktum er at hvert prosjekt og hver pilot skaffer oss mer erfaring og kunnskap, noe som bidrar til å heve kvaliteten på sikt.

Det at et prosjekt, en satsing eller at en pilot ikke videreføres i sin opprinnelige form, innebærer ikke at vi ikke skal satse på nettbasert voksenopplæring fremover. Det er politisk vedtatt av vi skal gjøre det. Men det betyr at vi vil justere det før vi setter det i drift.

Vi har 11.000 elever i våre videregående skoler og 2.000 lærlinger ute i Østfold-bedriftene. Samtidig har vi registrert 1.500 ungdommer som har falt utenfor arbeidsliv og opplæring. Vi har en stor oppgave med å få disse inn i et kompetansegivende løp slik at de også kan bidra til Østfold-samfunnet.

For å få til dette, må vi ha benhard prioritering av ressursene og satsingene fremover. Vi må sørge for at våre ansatte har rett kompetanse til å møte en mangfoldig ungdomsgruppe. Vi vet det finnes mye kompetanse i våre virksomheter, og vi må i større grad bli flinkere til å dele kunnskap på tvers av fagmiljøer og virksomheter for på den måten å utvikle kompetanse i fellesskap. 

Helt konkret innebærer dette for eksempel sterkere styring med hvilke kurs man kan delta på som lærer.

Det er gledelig at studiespesialisering med science og miljøforsk trekkes frem som gode tilbud. Beskrivelsen av disse to tilbudene er at de er inspirerende og at de bruker innovative og kreative undervisningsmetoder, samt at de legger vekt på klima- og miljøspørsmål.

Metodene i science og miljøforsk forventes nå inn i en fornyelse av tilbudet på studiespesialisering generelt.

For ungdommene i Østfold er det viktig å være klar over at det satses på realfag og entreprenørskap også ved alle de andre videregående skolene. De to nevnte tilbudene har vært foregangstilbud, og når vi nå ser signalene fra Kunnskapsdepartementet om fornyelse av læreplaner i Kunnskapsløftet og den nye generelle delen til læreplanen som er sendt på høring denne uka, er det lett å se at metodene i science og miljøforsk nå forventes inn i en fornyelse av tilbudet på studiespesialisering generelt.

Jeg mener alle ungdommer i Østfold bør forvente et relevant, innovativt og inspirerende opplæringstilbud. Nå handler det om å bruke kompetansen fra science og miljøforsk slik at kunnskapen derfra kan få overføringsverdi for resten av den videregående skolen.

Den tidligere nevnte prioriteringen er en følge av stramme budsjettrammer. Det er ingen tvil om at opplæring koster penger, og dette feltet utgjør også den største delen av fylkeskommunens budsjett. Vi må finne handlingsrom innenfor de budsjettene vi får tildelt. Vi forvalter offentlighetenes penger. Skal vi heve kvaliteten på opplæringstilbudet i østfoldskolen må vi tenke ut nye måter å forvalte disse pengene på.

Det gjør vi best gjennom samarbeid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags