Kry av realfagsatsingen fordi mange får merke den

Skuffende for science-søkere: Selja Dehli-Curci, Mathilde Nitteberg Andreassen og Tila Yvon Mahrofzade ved Hvaler ungdomsskole startet den siste tids debatt om linjetilbudet i Østfold videregående skoler.  I Fredriksstad Blad 16. mars fortalte de at de lenge har drømt om sciencelinja, og at de er skuffet over at det blir færre plasser og vanskeligere å komme inn.

Skuffende for science-søkere: Selja Dehli-Curci, Mathilde Nitteberg Andreassen og Tila Yvon Mahrofzade ved Hvaler ungdomsskole startet den siste tids debatt om linjetilbudet i Østfold videregående skoler. I Fredriksstad Blad 16. mars fortalte de at de lenge har drømt om sciencelinja, og at de er skuffet over at det blir færre plasser og vanskeligere å komme inn. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Jeg er kry av den samlede realfagsatsingen i Østfold. Først og fremst fordi mange elever får merke den, ikke bare noen få, skriver leder av opplæringskomiteen, Elin Johanne Tvete. Det blir bare én klasse på sciencelinjen til høsten.

DEL

Kronikk 

Å være politiker betyr å velge. Å ta et valg betyr å velge noe og velge bort noe annet. Vi har valgt tilpasset opplæring til alle elever og et bredt skoletilbud i hele fylket.

De siste ukene har det stått flere leserbrev på trykk og på nett rundt om i Østfold. Mange av dem har handlet om hva slags tilbud Østfold fylkeskommune som skoleeier kan og bør gi elevene i de videregående skolene. Engasjementet har vært stort. 

Som leder av opplæringskomiteen gleder det meg at folk er opptatt av skolepolitikk og hva vi politikere skal prioritere og ikke.

Likevel: For at denne debatten skal være fruktbar og ta oss fremover, er det viktig at den er basert på fakta. La meg derfor benytte anledningen til å rette opp noe som åpenbart har vært en misforståelse blant mange.

Elin Johanne Tvete.

Elin Johanne Tvete.

Flere som har skrevet, etterlyser mer satsing på realfag og sier at de ikke kan forstå hvorfor en av to klasser på sciencelinjen på Greåker videregående skole (vgs.) skal forsvinne. Andre synes det er leit at miljøforsk-klassen på Frederik II vgs. ikke skal fortsette. Også andre satsinger blir etterlyst.

Det hele blir fremstilt av noen som om vi vil redusere og fjerne tilbud. Mer feil kan det ikke bli.

Vi i Østfold fylkeskommune satser solid på realfag, ikke bare på én skole, men på alle. Det skal jeg komme tilbake til. Dessuten legger vi ikke ned et eneste av våre vedtatte tilbud. Tvert imot. Flertallet i fylkestinget har vært offensive og blinket ut fire fylkesdekkende satsinger, som elever fra hele fylket kan søke seg til.

Alle de fire fylkesdekkende tilbudene er dimensjonert med én klasse hver, og disse har vi selvsagt ikke tenkt å røre:

■ IT-linje på Halden vgs. (fra høsten 2018)

■ Science-linje Greåker vgs.

■ International Baccalaureate (IB), Frederik II vgs.

■ Toppidrett St. Olav vgs.

Og det er nå vi må holde tunga rett i munnen: Utover våre fire fylkesdekkende linjer, er det nemlig slik at skolene og rektorene selv står fritt til å lage sine egne, lokale satsinger innenfor de økonomiske rammene de har. Miljøforsk og diplomatklassen på Frederik II vgs. – og internasjonal klasse på Malakoff vgs. og i Askim – er eksempler på slike.

Fra politisk hold har vi ingen ønsker om å detaljstyre skolene og innskrenke rektors handlingsrom. Vi har tillit til at skolene og de dyktige ledere og lærere klarer dette utmerket uten vår innblanding.

Når diplomat og miljøforsk nå blir borte, på grunn av for få søkere, er det altså ikke et valg verken jeg eller fylkesdirektøren for opplæring har gjort, men skolene selv.

Det hele blir fremstilt av noen som om vi vil redusere og fjerne tilbud. Mer feil kan det ikke bli.

Og slik er det også med ekstraklassen på science-linja på Greåker. Denne ble til i 2015 fordi det var for mange elever på St. Olav vgs. Administrasjonen valgte da å flytte noen elevplasser fra denne skolen midlertidig til Greåker. Det har vært tydelig kommunisert hele veien at dette var og er en midlertidig løsning.

Nå er elevtallet gått ned på St. Olav – og dermed skal elevplassene og ressursene tilbake hit – slik avtalen har vært hele veien.

Når det gjelder den samlede realfagsatsingen i Østfold, er jeg kry av den. Først og fremst fordi mange elever får merke den, ikke bare noen få.

La meg ta et par eksempler på hvordan dette fungerer i hverdagen. De andre skolene har ingen egen science-linje, men mange av elevene har fått merke at realfag-fanen likevel er blir heist høyt, akkurat slik vi ønsker og vil legge til rette for:

Konkurranser for elever: Hvert år deltar flere av skolene i de nasjonale realfagskonkurransene som kjemi-OL, fysikk-OL, IT-OL og Abelkonkurransen i matematikk.

Lektor 2-ordningen: Skolene involverer fagpersoner fra arbeidslivet i realfagsundervisningen for å gi ungdom en bedre forståelse for hvordan realfag brukes i arbeidslivet, og for å gi en praksisnær undervisning.

Ungt Entreprenørskap: Konseptet med ungdomsbedrifter og entreprenørskap benyttes av alle skolene.

Inspiria og universitets/høyskolemiljøer: Alle skolene benytter skoleprogrammene fra Inspiria i realfagssatsingen, som er utviklet for flere fag og nivåer. I tillegg arrangeres fagdager til HiØ, UiO og bedrifter.

Alle skolene i Østfold opplever en økning i søkningen til realfag. Vi tror dette har sammenheng med at vi har mange dyktige realfagslærere og at skolene har satset nettopp på disse fagene.

Vår skolepolitikk handler altså om å ha noen få spissede tilbud på studiespesialisering og mange gode tilbud på studieforberedende. Det er gledelig at det arbeides godt med realfag, entreprenørskap og språk på alle våre videregående skoler i tett samarbeid med kompetansemiljøer utenfor skolen.

Det overordnede målet er at elevene skal fullføre og bestå med best mulig resultat.

Vi er heldige som har elever og lærere som brenner for sin fagretning og sin skole. Det gir sterke fagmiljøer og gode tilbud. Samtidig er det min oppgave som politiker å se helheten – og alle skoler og elever under ett.

Det betyr at satsingene våre må nå mange.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags