Spør heller hvordan elevene har det MED skolen

Har de det bra med skolen?: Full konsentrasjon hos Glemmen-elevene idet Lene Alexandra gjestet skolen i anledning Verdensdagen for psykisk helse.

Har de det bra med skolen?: Full konsentrasjon hos Glemmen-elevene idet Lene Alexandra gjestet skolen i anledning Verdensdagen for psykisk helse. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Det er bra at flere elever kommer på skolen, men det betyr ikke at jobben er gjort. Vi kan ikke være fornøyd før de som er der har det bra, skriver Glemmen-lærer Rune Kreutz.

DEL

Leserbrev 

Fraværet i skolen går ned. Mye tyder på at innføringen av fraværsregelen har virket. Dette innlegget er ikke ment som en kritikk av krav om tilstedeværelse i skolen eller at fravær må dokumenteres, men snarere som en advarsel mot at politikere og skole hviler seg på statistikken. Den forteller oss at flere elever er på skolen enn før innføringen av fraværsregelen. Det er bra, men statistikken sier ikke så mye om hva elevene føler for skolen.

Vi har elevundersøkelser som belyser elevenes læringsutbytte og skolens sosiale miljø, men heller ikke her finner vi fullverdige svar på mitt spørsmål. Spørsmålet om hvordan elevene har det skolen, bør omformuleres til hvordan de har det med skolen. Hva føler de for skolen? Er skolen like god som andre læringsarenaer de kjenner? Musikkskolen. Fotballtreningen. Lek med småsøsken. Sopptur med bestefar. Spilling med vennene.

I filmen Boyhood (2014) skildrer Richard Linklater oppveksten til hovedpersonen Mason, fra ung gutt til tenåring. Spesielt en scene har festet seg hos meg. Mason er elev på High School (tilsvarende videregående skole) og har foto. Han ønsker mest av alt å være i mørkerommet. Læreren lar ham ikke i fred, men vil at Mason skal arbeide med de digitale mappene sammen med de andre elevene i klasserommet. Lærerens budskap er at livet ikke alltid er lystbetont, og at drømmer ikke vil betale regningene til Mason i fremtiden.

Vi kjenner oss igjen. Linklater fremstiller ikke læreren som en usympatisk person. Han fremstår som en som ønsker Mason godt, og opplever selv at han hjelper elevene i å lære seg struktur, arbeidsetikk og utholdenhet. Samtidig føler vi med Mason. Læreren evner ikke å vise romslighet overfor en gutt som finner mer motivasjon i mørkerommet enn foran dataskjermen. Selv om læreren kan ha rett i sin vurdering av vanskelighetene Mason kan møte, føles tilnærmingen feil. Dessverre er han ikke alene.

I stedet for å sette sin ære inn på å gjøre kunnskapens frukter så bitre som mulig, burde vi forsøke å gjøre dem søtere.

Ikke alt kan være gøy og lek hele tiden, vil læreren og mange med ham, hevde. Men, hvorfor ikke? Er det ikke et bedre utgangspunkt å si at målet er at vi skal ha det gøy, eller i det minste, bra? Hvis vi er enig om det, blir neste spørsmål; når har elever (og folk flest) det bra?

Susan Cain beskriver i sin bok Stille – introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke (2013), det hun kaller «sweet spot». I den norske oversettelsen omtales dette som å være «midt i smørøyet». Cain gir følgende eksempel. Du befinner deg i hengekøya og leser en roman. Du kan ikke tenke deg et bedre sted å være. Etter en stund oppdager du at du nå har lest samme setningen fem ganger. Du er understimulert og kjeder deg.

Svaret er å ringe en utadvendt venn og gå ut for å spise. Sammen med vennen opplever du å være tilbake i «smørøyet». Men, lykken varer ikke lenge. Vennen foreslår, i tråd med sin ekstroverte personlighet, at dere skal gå på en fest i nabolaget, og du rykkes igjen ut av idyllen. «Midt i smørøyet» er der du verken er over- eller understimulert, men i balanse. Dette vil variere fra person til person, og ifølge Cain, avhenge av hvilke personlighetstrekk som dominerer hos deg. For Mason var mørkerommet smørøyet, men sannsynligvis har også han behov for variasjon etter en stund.

Cains begrep har mye til felles med det som kalles flyt. Den ungarsk-amerikanske psykologen med det vanskelige navnet Mihaly Csikszentmihalyi, står bak flytbegrepet eller «flow». Flyt beskriver en tilstand hvor vi kjenner oss fullkomne og i ett med hva vi foretar oss. Du er så oppslukt av oppgaven du er i gang med at du glemmer tid og sted.

Forskningen har formulert en rekke kriterier for å være i flytsonen. Du må vite hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det, hvor du skal og hvordan du gjør det (feedback). Du må unngå distraksjon og forstyrrelse, og du må kjenne mestring samtidig som det ikke oppleves som rutine. Da vil i så fall tilstanden gå over i kjedsommelighet, som sammen med likegyldighet eller apati, angst og negative følelser, utgjør trusler mot flyt. Csikszentmihalys råd til lærere kan formuleres enkelt. I stedet for å sette sin ære inn på å gjøre kunnskapens frukter så bitre som mulig, burde vi forsøke å gjøre dem søtere.

Hvordan passer så dette med norsk skole? Hvor mange «smørøyer» finnes det i skolen og hvor ofte er elevene i flyt? Gjør vi nok for at elevene ikke opplever likegyldighet, rutine eller negativt press? Mason rykkes ut av sin flytsone. Dette skjer ikke av vond vilje, men fordi læreren handler i tråd med sin oppfatning av skolesystemet. En spesiell utfordring som Cain peker på, og Linklater skildrer indirekte i sin film, er hvordan vi aksepterer ulikhet. Ulike personligheter trenger ulik tilnærming. Det utfordrer timeplaner, gruppeorganisering og rigid praktisering av regelverk.

Målet for læreren må være å skape grobunn for læring, gi elever tro på seg selv og lyst til å utforske. For å nå dit må vi sukre lærestoffet, for å parafrasere Csikszentmihaly, men vi må også akseptere at det er mer spennende for alle parter å la veien til målet variere. Vi må la Mason dyrke sin interesse for foto i mørkerommet, og bruke dette som utgangspunkt for andre fag. Lærerne må bruke kløkt og utvide sonen for optimal læring. Ikke gjennom tvang eller ytre belønning, men gjennom lysten til å oppsøke nye steder å fotografere, nye måter å forske på, mestring av nye ferdigheter, kort sagt, forfølge alt som gir flyt.

Det er bra at flere elever kommer på skolen, men det betyr ikke at jobben er gjort. Vi kan ikke være fornøyd før de som er der har det bra. Tvang rimer dårlig med flyt, og med flere elever blir jakten på «smørøyer» enda viktigere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags