Året rund går jeg ofte tur langs Veumbekken fra der den forsvinner ned i dypet ved Mercurbanen og videre opp forbi Hjørnerød-jordene. Selv om sommeren er på hell fins ennå et mangfold av blomster. Du finner tiriltunge, mjødurt, reinfann, rød og hvit kløver, tistel,  hårsveve og torskelinmunn samt balderbrå. På forsommeren er bekkeblom og gullstjerne også der.

Mindre hyggelig er mengder av kjempespringfrø som nå fullstendig dekker et bredt belte på begge sider i øvre del  og  en og annen kjempebjørnekjeks som begge står på forbudslisten i Naturmangfoldloven. Dette må kommunen gjøre noe med.

Til mangfoldet  hører også en rekke tresorter som vokser på begge sider av bekken, særlig i nedre del. Om våren har svartortrærne vakre grålilla rakler. Ved Trosvik skole dominerer svært store, prektige piletrær blant annet lønn, ask og rogn. Ospetrærne rasler i vinden. Noe bjerk og edelgran fins også, dertil andre mer eksotiske arter. Områder med takrør gir variasjon. Å vandre her er fint. Det er fredelig og vakkert. Det er underlig at jeg nesten aldri treffer andre på stien.

Å åpne Veumbekken gjennom Holmen mot Evjekaia  er meningsløst. Det vil koste milioner av kroner. Kommunen bør heller rydde og renske litt opp langsmed bekken. Å opparbeide noen få hundre meter med sti fra Lurveleggen Banehage opp mot sykkel- og gangstien for å slippe avstikkeren på Krossveien/Mølleveien, burde også være mulig.

Gå i vei. Opplev mangfoldet. Fortsatt god sommer.