Fredrikstad-debatt langs gamle kjerreveier og spor

Den planlagte Grønli stasjon: – Kom ikke og snakk om å gå og sykle til Grønli, skriver Per Kr. Løkkevik, og kaller det fremtidige Grønli «ti ganger verre enn St. Croix-krysset».  Illustrasjon: Dyrvik arkitekter, SLA, Norsam og Sweco, «Grønlikilen»

Den planlagte Grønli stasjon: – Kom ikke og snakk om å gå og sykle til Grønli, skriver Per Kr. Løkkevik, og kaller det fremtidige Grønli «ti ganger verre enn St. Croix-krysset». Illustrasjon: Dyrvik arkitekter, SLA, Norsam og Sweco, «Grønlikilen»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Per Kr. Løkkevik har fulgt en gammel oppfordring fra Trond Svandal om å delta i debatten om kommunikasjoner i Fredrikstad.

DEL

Leserbrev 

Venstremannen Svandal og andre har etterspurt debatt om Fredrikstad og fremtiden.

At denne debatten ikke er mer levende kan ha mange årsaker. Men det er vel en viss sjanse for at en tror «proffene» i bystyre, embetsverk og avisredaksjoner «vet best». Reaksjonen kommer tydeligvis ikke før en opplever gravemaskinene i hagen sin når jernbanen kommer der, ser det ut til. (Jf. reaksjonen hos villaeierne på Ambjørnrød).

Verst av alt er det når kommunepolitikk-toppene i byen nærmest ber folket om «å tie stille», for «det er jo alt bestemt»!

Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad «hang i armene til hverandre» med ønske om at «myndighetene» må se hvor mange vi er til sammen her nede ved utløpet av Glomma.

Hadde de (som til og med er i samme parti) hatt skikkelige vyer for fremtiden, hadde de proklamert at byene allerede er én (city) og at kommunesammenslåing skulle være målet nå i forbindelse med våre jubileer.

Da hadde Nygård og Martinsen-Evje kommet på sokkel om hundre år som forkjempere for vår felles by (Borg?). Og Frederik 2. kunne, med rette, bli en enda mer perifer person i vår historie.

Jeg tror ikke folk flest tenker så mye som 25 år fremover. Det nærmeste, kanskje sydenreisen, er nok det viktigste ...

Men alle kjenner vi jo det vanskelige «St. Croix-krysset». Nå har «ekspertisen» bestemt at vi skal rive en masse hus (50-150?) og få et nytt sånt kryss på Grønli, «ti ganger verre enn St. Croix-krysset»!

Mellom bydelene Fredrikstad og Sarpsborg har vi Rv. 109. Dette er nok noe «næringstoppene» Evensen, Græsdal og Guldbransen kaller gjennomgangsvei (også for busser og trailere)?

Rundkjøringer er ypperlige til trafikkavvikling i veikryss, men det er vel i bygater? Følgelig er Rolvsøyveien allerede slik den er i dag bygate.

Fra Kråkerøy til E6 er det i dag 17 rundkjøringer, og før denne gata er ferdig med fire felt til Alvim, vil det sikkert bli minst fem rundkjøringer til!

Firefeltsveien videre fra Råbekken

Der har de nå planlagt å fortsette langs noe som sikkert engang var en kjerrevei ved kanten av jordet, og rive 30 boliger eller mer. Kan noen svare meg på hvorfor ikke Dikeveien, med god plass og bare annullering av deler av overdimensjonerte parkeringsplasser kan nyttes?

Legger en resten av bekken i rør, er det god plass. Kun et par hus må da eksproprieres øverst ved Valle før Rekustad-krysset.

Tilførselsveier til butikk-palassene? De kan vel enkelt ordnes fra nåværende Rv. 109 på den ene siden og vei ved jernbanen på den andre siden.

Og så er det jernbanen

En seks kilometer lang tunnel under Fredrikstad-marka med kostnad antagelig omtrent som veitunnelen ved Norby i Akershus (tre kilometer og fire løp der) ville gi byen Borg det felles jernbanepunktet som gir den åpenbare store løsning.

Østsiden med sine (om ikke lenge) 30.000 mennesker ville da lett knyttes til ved den nye veibrua. Denne brua og jernbanebru burde naturligvis da «samplanlegges».

Og kom ikke og snakk om å gå og sykle til Grønli. Hva med dem på Østsiden, Rolvsøy, Hvaler, Søndre Kråkerøy, Gressvik, Slevik, Øyenkilen, Engelsviken, Manstad osv.? Flere av disse stedene har det også blitt foretatt stor boligutbygging i det siste.

Dersom jernbanen ble ført i rett linje over elva mellom nordre og søndre bydel, ville en også med enkelhet kunne realisere sidesporet til Øra og Borg Havn. (Hva med gods fra båt til bane her da, (MDG og Aall))?

For ikke å snakke om jernbane mot Sverige og Göteborg. (Hvor lenge skal toget gå om Tistedal, Ed og Mellerud?)

Her har vi fått en veldig god idé fra våre venner i Sarpsborg, men Bane Nor vil ikke engang utrede det. Høyden over elva? Den kan godt være under 30 meter.

Båtene som i dag går opp elva er ikke høyere enn «Grunnmurede» i Gamlebyen, og større båter vil vel i fremtiden ligge ved den skikkelig utstyrte kaia på Øra.

M. h.t. veiplanlegging i nedre bydel er det i det hele tatt mye jeg ikke forstår. Hovedinnfartsvei sørfra, Rv. 110, går over 11 humper i Skjærviken. Nordfra, Rv. 110, går over ni humper i Karlshus og følger så fra Ørmen en «kjerrevei» forbi/gjennom tre-fire gårdstun.

Er det bare jeg som syns at det bare skrives kronikker?

Nå har vi fått en fin, ekstra bru til Kråkerøy, med fire felt for fremtiden. Men hva videre? Trafikken til Hvaler og Søndre Kråkerøy blir større og større og ledes gjennom nåværende Rv. 109 som jo også er gammel villavei.

Og hvorfor ble det ikke lagt fire felt fra Seiersten til Simo-krysset da det ble foretatt stort arbeid her? Skal busser og taxier fortsatt stå i kø på denne strekningen i rushtida?

«Generaltabbe» på Ørebekk

En «generaltabbe» til trenger seg også på da jeg ofte passerer anleggsområdet ved Ørebekk.

Her har en gravd seg ned i gjørma med de store problem det har vært, for å legge et stort planfritt kryss. Det er tydelig at den såkalte «Storveien» med humper og sideveier fortsatt i mange år skal være hovedtrafikkåre for Hankø, Slevik, Øyenkilen, Gressvik og industri ved Åle.

Det kunne jo ha vært en tanke å nytte et par hundre av millionene som «er gravd ned» ved Ørebekk  til å bygge Åledalslinja.

Det kunne jo ha vært en tanke å nytte et par hundre av millionene som «er gravd ned» ved Ørebekk til å bygge Åledalslinja og heller sett nærmere på rundkjøringskrysset ved Mascot?

Med tid og stunder skal det vel kanskje graves ned enda mer i lera her også?

Tilbake til Østsiden hvor feil i alle fall kan unngås. Hold dere fast!

Etter det jeg har sett i avisa, planlegges også der firefeltsvei på nåværende Sarpsborgveien, Rv. 111. Der har vi hump og fem rundkjøringer allerede. Hvor mange rundkjøringer skal det bli i tillegg, tro, for busser og trailere?

Jeg har alltid hørt at det er lett for danskene å bygge veier i sitt slette landskap. Hva med en skikkelig gjennomfartsvei for trailerne fra Øra videre ved høyspent-traseen rett til E6? Nå?

Jeg syns det er merkelig at ikke industri og Borg Havn går ut og krever ...

Isteden ser det ut til at Fredrikstad kommune bygger ned enda mere jord der først. (Jf. hva som alt er foreslått ved Årum.)

Og bebyggelse? Ved Haugsten er alt bygd et omfattende boligområde nær denne foreslåtte trasé, for ikke å snakke om den nye Borge ungdomsskole utover i samme retning.

Kokker og søl

Etter mitt ringe skjønn virker det som om det alltid er snakk om «overordnede bestemmelser» som virker som de rene lover for år og tid, og som setter stopp for all «nytenkning» (Norsk Transportplan, Regionale reguleringsplaner).

Og så er det altfor mange «kokker» i dette systemet. Da vet vi at «enten går de i veien for hverandre på kjøkkenet, eller så blir det mye søl.»

De fleste av disse er bare «på kjøkkenet» i kort tid (politikere), og ellers er det også en masse «overkokker» o l. som jo alltid er uangripelige med sin «menyekspertise» (byråkratene).

Hva hjelper det egentlig med diskusjoner?

Og helt til slutt, kjære Nygård og Svandal som ønsker engasjement:

Vær ikke redd: Det kommer neste år når det indre av «nedre bydel» gjerdes inn, og for eksempel han som tilfeldigvis bor på Kråkerøy og jobber i Sarpsborg, får en «ekstraskatt» på over 15.000 kroner for å komme att og frem.

For øvrig har vi vel bare å resignere og tenke på kommende generasjoners dom over de mange unødvendige og feilaktige disposisjoner og alt som ikke har blitt gjort.    

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags