Tunnel fra Rolvsøy til Solli kan bli en byggeskandale

Illustrasjonen viser utsnitt av «Aktsomhetskart for tunnelplanlegging». De oransje feltene angir at det er stor sannsynlighet for dypforvitring som igjen betyr risikable grunnforhold for å bygge tunnel. Det grå området angir raet. Kartet er utarbeidet av NGU i samarbeid med Statens vegvesen.

Illustrasjonen viser utsnitt av «Aktsomhetskart for tunnelplanlegging». De oransje feltene angir at det er stor sannsynlighet for dypforvitring som igjen betyr risikable grunnforhold for å bygge tunnel. Det grå området angir raet. Kartet er utarbeidet av NGU i samarbeid med Statens vegvesen.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Et geologisk fenomen med opphav fra 150 til 250 millioner år siden gjør det svært usikkert å bygge tunnel under Fredrikstadmarka, skriver geomatikkstudent Kristoffer Hagen.

DEL

Leserbrev 

For noen tiår siden inntraff det en rekke store tunnelskandaler på Østlandet, blant annet i Romeriksporten og Lieråsen. Årsaken til disse skandalene var et fenomen kalt dypforvitring. Dette fenomenet har overraskende stor betydning for fremtidens Fredrikstad.

Dypforvitring er en arv fra da Norge lå på breddegrader tilsvarende Middelhavet i dag, og hadde et subtropisk klima. I denne perioden, for rundt 150–250 millioner år siden, ble berggrunnen utsatt for surt overflatevann som i områder med sprekker og svakheter trengte dypt ned i berggrunnen. I løpet av flere millioner år brøt det sure overflatevannet ned det harde grunnfjellet til løsmasser. I dag, etter utallige geologiske hendelser og istider, finner man dypforvitringen som opptil 300 m dype kløfter, fylt med løsmasse, under dalbunnene.

Dette har man i etterkant av de store tunnelskandalene kartlagt. Ved å slå sammen magnetiske målinger og terrengdata fikk man resultatet: «Aktsomhetskart for tunnelplanlegging». Dette kartet dekker blant annet Fredrikstad og er et av de beste verktøy man har for å avdekke geologiske problemer før man begynner å bore og sprenge.

Jeg har benyttet dette kartet mye. Blant annet har jeg undersøkt mulige traseer for dobbeltsporet i tunnel under Glomma mellom Lisleby og Moum og ny Rv111 i tunnel utenom Selbak og Torp. Begge disse forbindelsene unngår mye av problemet da de enten følger dalryggene eller går dypt nok til at man unngår mye av dypforvitringen.

En tunnel under Fredrikstadmarka er derimot en annen historie. I Fredrikstadmarka er dalene orientert fra nord til sør. En tunnel fra øst til vest vil dermed skjære tvers gjennom samtlige soner med dypforvitring.

Det verste eksempelet finner vi på den skisserte tunnelen for et dobbeltspor i rett linje med stasjon på Rolvsøy. Kartet viser at 27 prosent av denne tunnelen vil passere områder med sannsynlighet for dypforvitring. Tallet for veitunnelen som Fredrikstad Høyre har foreslått fra Rolvsøy til Solli er på 19 prosent.

12 prosent av en tunnel for dobbeltsporet under Glomma fra Lisleby til Tofteberg vil passere områder med sannsynlighet for dypforvitring. Best ut kommer en veitunnel for Rv111 utenom Selbak og Torp vil som vil unngå disse områdene helt. Som referanse er det også beregnet hvor stor del av tunneltraseen som går gjennom områder med sannsynlighet for dypforvitring for Lieråsen (14 prosent), Romeriksporten (15 prosent) og Follobanen (9 prosent).

Før byggestart og under bygging justeres tunneltraseene på bakgrunn av mer detaljerte undersøkelser for å minimere problemer. Men hvor mye som kan unngås varierer. Men når den skisserte tunneltraseen krysser opp mot 10 langstrakte svakhetssoner i rett vinkel, slik som under Fredrikstadmarka, er det lite man kan gjøre. Man må enten droppe tunnelen eller sprenge seg rett inn i Norges neste tunnelskandale.

PS: Dersom du som leser dette sprenger en tunnel under marka og får stor vanninntrenging i dypforvitringen under Borredalen: Løp! Borredalsdammen er fryktelig mange ganger større enn Nordre Puttjern.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags