Hvis alle utenom den utpekte «syndebukken» er uten skyld, burde de være ivrige på å få frem fakta

– Skatt Øst- og varslersaken stinker, og de ansvarlige er ikke bare én mann, skriver MDGs Henning Aall (til venstre). På bildet diskuterer han med granskningsleder Per Arne Damm (midten) og setterådmann Nils Holm etter et møte i formannskapet.

– Skatt Øst- og varslersaken stinker, og de ansvarlige er ikke bare én mann, skriver MDGs Henning Aall (til venstre). På bildet diskuterer han med granskningsleder Per Arne Damm (midten) og setterådmann Nils Holm etter et møte i formannskapet. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Hvis det nå skulle være slik at Jacobsen er eneste «syndebukk», hvorfor i all verden har man da holdt på med dette dokumentspillet og andre besynderligheter? spør MDGs Henning Aall.

DEL

Leserbrev 

En misforstått forståelse av hvem man skal vise lojalitet overfor, synes å herske blant enkelte i toppetasjen på Rådhuset og i Tomteveien. Fremfor å sette byens befolkning øverst i sin lojalitetsutøvelse, er det åpenbart flere blant topplederne som faktisk fortsatt anstrenger seg for å minimere, bagatellisere og direkte feilinformere omkring alvorlige saker.

Dette gjelder særlig de ulovlige forholdene som Skatt Øst har avdekket. Men også andre forhold, så som faktiske advokatengasjement og disses kostnader m.m.

Denne katt og mus-leken med dokumenter som ikke finnes, eller unndras offentlighet etter helt tilfeldig valgte lovparagrafer o.l., er en utøvelse av lojalitet ovenfor en liten og usynlig indre krets. Og åpenbart misliker denne indre kretsen offentlighetens nysgjerrighet i sin gjøren og laden. Men denne feilrettede lojaliteten som utøves av enkelte, kan lett fremstå som direkte illojalt ovenfor byens borgere.

Disse lederne på ulike nivå som bevisst, eller ubevisst bidrar til tåkelegging av fakta, bør være klar over at denne misforståtte lojaliteten kan vikle dem inn i en delaktighet i de ulovligheter som allerede er avdekket. Og ikke minst i alt det som er under etterforskning hos politiet.

Det å tilbakeholde relevant etterspurt dokumentasjon, eller på annen måte forhindre at alle fakta kommer på bordet, er å betrakte som delaktighet i det som granskes. Det er særlig i forbindelse med skriftlige anmodninger om innsyn i offentlige dokumenter knyttet til denne skandaløse, og for oss alle kostbare, saken det utøves illojalitet ovenfor fellesskapet.

Å tilbakeholde relevant etterspurt dokumentasjon er å betrakte som delaktighet i det som granskes.

Et eksempel er de etter hvert så mye omtalte, og av mange lenge etterlyste, 20 mailene. Disse var grunnlaget for deler av kravet en advokat fakturerte for sitt forsøk på å få vridd kommunen ut av Skatt Østs jerngrep.

Minst en av de ulike forklaringene på hvor disse mailene befinner seg, må være direkte løgn. En eller flere av de andre forklaringene må være bevisst feilinformasjon, mens bare én inneholder sannheten, og den tilbakeholdes fortsatt.

Et betimelig spørsmål nå etter Jacobsen-dommen må jo bli et HVORFOR? Hvis det nå da skulle være slik at Jacobsen er eneste «syndebukk», hvorfor i all verden har man da holdt på med dette dokumentspillet og andre besynderligheter?

Hvis alle i politisk og administrativ ledelse, bortsett fra den utpekte «syndebukken», skulle være helt uten skyld, helt uten delaktighet, og helt uten kunnskap om hva som foregikk; ja da burde jo alle ha vært veldig ivrige med å få avdekket fakta.

Men slik er det jo dessverre ikke.

Fremfor at vi skulle få se denne positive iveren for å få sannheten på bordet, erfarer vi at denne saken, som har ridd byen i årevis og svekket vårt omdømme, bare fortsetter og fortsetter. Det er sløst bort noe mellom 25 og 30 millioner av byens sårt trengte midler til skole og oppvekst, og ikke minst våre eldre på pleiehjem. På enkelte pleiehjem får ikke engang beboerne støvsugd sine rom, fordi man ikke har en skarve støvsuger!

Dette skremmende store bortkastede beløpet overstiger langt mer enn halvparten av det byens politikere har å forvalte fra år til år. Alle andre ressurser er allerede på forhånd bundet opp i lovpålagte og grunnleggende kommunale oppgaver, som fullt og helt forvaltes av administrasjonen.  

Det blir i denne situasjonen både frekt og uanstendig freidig å fortsette med å bagatellisere saken ved for eksempel å fremstille den ulovlige bruken av anleggsbidragsmodellen nærmest som en i farten feil valgt avgiftsmodell. En feil som man har lært av og som ikke skal gjenta seg.

Sannheten, som alle i og rundt Rådhuset kjenner til, er jo at dette ikke var en feil i farta, men en bevisst og systematisk handling. Og ifølge noen av varslerne enda verre; ulovligheten ble varslet hele fire ganger helt til topps, både politisk og administrativt. Og det uten at noen løftet en finger, bortsett da fra å fryse ut dem som varslet.

Vi må derfor ikke stoppe med å kreve svar på vårt HVORFOR?

Hvorfor og hvordan var det mulig å trosse alle advarsler?

Hvem ville oppnå hva?

Vi må derfor ikke stoppe med å kreve svar på vårt HVORFOR?

Og hvordan ble det slik at en toppleder i kommunen ovenfor bystyret nå nylig, våget å påstå at årsaken til at man valgte anleggsbidragsmodellen, var at man «ville stimulere det private næringslivet i byen»?

Altså ikke en feil i farta, men Teknisk Drift ville, på vegne av alle skattebetalerne i byen, «stimulere byens næringsliv» gjennom å forfordele ti utvalgte bedrifter som sparte 25 prosent i momsutlegg? Penger som byen nå i stedet må betale! Er det mulig?

Ja faktisk! Og ikke nok med det: Man våget å tåkelegge et vedtak knyttet til denne saken på en så underfundig måte at et enstemmig, men naivt, bystyre godtok at man ikke skulle kreve noe tilbakebetalt fra de ti heldige utvalgte bedriftene. Og det selv om de urettmessig og på kommunens regning sparte millionbeløp!

Hele saken stinker og er utilgivelig håndtert av de ansvarlige. Og «de ansvarlige» er ikke bare én mann ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags