Varslersaken: Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende

Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet, spør Erlend Øverby med adresse til ordfører Jon-Ivar Nygård og rådmann Ole-Petter Finess (bildet).

Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet, spør Erlend Øverby med adresse til ordfører Jon-Ivar Nygård og rådmann Ole-Petter Finess (bildet). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Dersom ordfører og rådmann hadde valgt å håndtere varslersaken med åpenhet og transparens, ville det styrket vår tillit, skriver Erlend Øverby.

DEL

Leserbrev 

Etter å ha lest innleggene fra våre ledere i kommunen: rådmann, ordfører og politiske ledere, opplever jeg liten vilje til å etablere gode holdninger for varsling.

Gode holdninger for varsling og håndtering av varslinger skapes av rådmann og ordfører, disse må gå foran som gode eksempler og gjennom egne handlinger være rollemodeller for andre i kommunen. Ledelsen må aktivt bidra til å klargjøre forventningene hos ansatte og andre aktører.

Ansvarsfraskrivelse i innleggene til ordfører og rådmann er skuffende. De kunne valgt å gjøre noe med varslingsrutinene lenge før denne saken ble adressert av mediene. Dette vitner om en passivitet og liten vilje til å lede en holdningsendring i organisasjonen.

Ordfører og rådmann kunne valgt å håndtere varsler saken på en helt annen måte, de kunne valgt åpenhet og transparens. Det ville styrket vår tillit. Nå kan en bare spørre seg hvorfor kommunens høyeste nivå velger hemmeligholdelse framfor åpenhet og klarhet. Hvorfor er ikke åpenhet førstevalget?

Kommunen kunne valgt å hedre varslerne, gi varslere handlingsrom og sikkerhet, og ikke bare bedt om unnskyldning i etterkant. Ved å hedre varslerne hadde de sendt en klar holdning til de andre ansatte i kommunen om at de ønsker varsling velkommen. Ikke at varsling er noe som skal skjules, utredes, behandles av advokater og først når kommunen er trengt opp i et hjørne får varslerne en oppreisning.

Fremfor penger på eksterne advokater kunne kommunen brukt pengene på å etablere et system i kommunen som sikrer åpenhet og varslingsrutiner som gir rom for handling for alle parter, som faktisk bidrar til at alle kan lære av feil. Det må etableres en kultur hvor feil er akseptert, hvor det læres av feilene slik at kommunen kontinuerlig utvikler bedre tjenester og tilbud.

Kommunen må bli en lærende organisasjon. Hvis kommunen skal bli bedre på å yte tjenester til oss innbyggere må feil avdekkes, og det må etableres systemer som gjør at en lærer av feilene.

Hvordan skal kommunen bli bedre hvis varsling på mangler og feil oversees og stillties av ledere? Det er en trist utvikling hvis beskjeder om læringsmuligheter og mangler imøtekommes med juridiske betraktning. Ledelsen burde hatt en større tillit til sine ansattes fagkunnskap og observasjoner, slik at denne kunnskapen kan bidra til en bedring og utvikling av kommunens tjenester?

Spørsmålet vi bør stille, er hvilke holdninger og verdier som blir kommunisert av ledelsen i kommunen, og har disse ført til utfordringene vi har sett i varslersaken?

Erlend Øverby

Kråkerøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags