Varslerne var lojale, lederne ikke

– At granskerne har fått et så avgrenset mandat at varslerne nekter å delta, betyr at dagens gransking neppe kan lykkes i å få oppklart fadesene, mener Hermund Atntzen Dale.

– At granskerne har fått et så avgrenset mandat at varslerne nekter å delta, betyr at dagens gransking neppe kan lykkes i å få oppklart fadesene, mener Hermund Atntzen Dale.

Av

– Varsling er lojalt. Varsling kan avdekke maktmisbruk, trakassering, diskriminering, mobbing, underslag, korrupsjon og annet, skriver Hermund Arntzen Dale i varslergruppa til Rødt Fredrikstad.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Leserbrev 

Fredrikstad kommune har fått den første regningen for sin bedrøvelige behandling av varslerne. 17,3 millioner koster det å ikke ha tatt på alvor varslene om at kommunens bruk av anleggsbidragsmodellen var ulovlig. 2,4 millioner kroner av denne summen er straff for å ha utvist grovt uaktsomhet. Dette vil nok likevel komme til å koste langt mer, både i penger og omdømme.

Først tok man ikke varslingene alvorlig, mens varslerne ble trakassert og mobbet. Så prøvde man å tåkelegge hva som skjedde og manipulerte offentlige journaler, så løy man for Skatt Øst og Østfold kommunerevisjon. Kommunen har brutt bokføringsloven ved å ikke oppbevare regnskapspliktig materiale. Ved hver eneste trinn i utviklingen er det tydelig at sterke krefter har forsøkt å tåkelegge sakene, begrense omfanget av undersøkelser og legge lokk på skandalen. Bare under press har man etter hvert innrømmet feil. Hadde det ikke vært for varslernes mot og deres imponerende evne til å stå oppreist i stormen, kunne denne strategien ha lykkes.

Ifølge Arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft 1. januar 2007, har arbeidstager rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstagers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig, men arbeidsgiver har bevisbyrden for at varslingen er i strid med dette. Gjengjeldelse mot varslere er forbudt. Arbeidsgiver plikter til å legge forholdene til rette for varsling.

En Fafo-rapport utgitt i 2016 oppgir at over 70 prosent av dem som tidligere har varslet ville ha gjort det igjen, men 21 prosent av varslerne opplevde represalier som følge av å varsle. 39 prosent av norske arbeidstagere tror de vil oppleve store ubehageligheter hvis de varsler om kritikkverdige forhold.

Fredrikstad kommunes oppførsel er ikke uvanlig. Selv om det snakkes mye om verdien av varsling, er det fortsatt vanlig at ledelsen reagerer negativt; istedenfor å ta varselet på alvor og undersøke skikkelig, blir man fornærmet og går til motangrep. Varslere blir fratatt arbeidsoppgaver, frosset ut av fellesskapet og får bråstopp i videre karrière.

Den kanskje mest kjente varslersaken i Norge er Monika-saken ved Hordaland politidistrikt, hvor politimannen Robin Schaefer varslet om at saken var blitt henlagt på feil grunnlag. Varselet hans førte til at en drapssak ble oppklart og en morder ble dømt, men selv måtte han sykmeldes etter gjengjeldelser. Behandlingen han fikk førte til at Politiets Fellesorganisasjon råder sine medlemmer fra å varsle.

Varsling er lojalt. Varsling kan avdekke maktmisbruk, trakassering, diskriminering, mobbing, underslag, korrupsjon og annet. En rapport fra 2016 om 2410 tilfeller av underslag og korrupsjon i 114 land viste at det var på grunn av varsling at 39 prosent av sakene ble avdekket. Fredrikstad kommune kunne som nevnt spart 17,6 millioner på varselet om anleggsbidragsmodellen.

Varslerne sa fra om feil bruk av anleggsbidragsmodellen, innkjøp utenom rammeavtaler, ansettelser på tvilsomme premisser, sletting av dokumenter og gjengjeldelse mot varslerne. De ble ikke hørt, ble ikke vernet. Det ble varslet fire ganger om feil bruk av anleggsbidragsmodellen, uten at saken ble undersøkt. Varslerne var lojale mot kommunen. Lederne som nektet å høre var det ikke.

Det bedrøvelige er at man ikke har satset på åpenhet og samarbeide med varslerne etter at skandalen kom fram. Det smålige ved at varslerne ikke har fått betalt advokathjelp er en talende detalj.

Vi har nå et Ad hoc-utvalg i bystyret og et eksternt firma som har i oppdrag å granske påstandene om mobbing, trakassering og gjengjeldelse; etter hvert også å se på hvorfor varslene om anleggsbidragsmodellen ikke ble hørt. Det bedrøvelige er at man ikke har satset på åpenhet og samarbeide med varslerne etter at skandalen kom frem. Det smålige ved at varslerne ikke har fått betalt advokathjelp er en talende detalj.

At granskerne har fått et så avgrenset mandat at varslerne nekter å delta, betyr at dagens gransking neppe kan lykkes i å få oppklart fadesene.

Fredrikstad trenger full åpenhet om alle sider ved denne saken. Vi trenger en ny behandling i bystyret, for å samarbeide med varslerne på deres premisser og for å få en uhildet gransking som kan se på alt som er nødvendig.

Hermund Arntzen Dale

Rødt Fredrikstad v/ varslergruppa

Fredrikstad

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags