Rødt vil ha ny gransking og advokatbistand til varslerne

– Uten varslernes innsats og pågangsmot ville «det mørklagte teppe» rundt anleggsbidragsmodellen og oppgjør med lederkultur hengt fast, skriver Geir Adolfsen, Ken Jackson og Terje Syversen.

– Uten varslernes innsats og pågangsmot ville «det mørklagte teppe» rundt anleggsbidragsmodellen og oppgjør med lederkultur hengt fast, skriver Geir Adolfsen, Ken Jackson og Terje Syversen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Rødt Fredrikstad har som overordnet mål å komme til bunns i varslersaken, skriver partiets varslergruppe. De mener det må settes i verk en ny uhildet gransking.

DEL

Leserbrev

Rødt Fredrikstad har over tid drevet et aktivt arbeid for å få satt varslernes saker på den politisk dagsorden, med et overordnet mål å komme til bunns i hele varslingskomplekset. En fem års kommunal historie er langt ifra sluttført, selv om kommuneledelse og rådende politisk elite har brukt alle tenkelige maktmidler for å døyve og nøytralisere sakene for offentligheten.

Fredrikstad skal lete lenge for å finne noen som ligner denne «kommunekunst» i nyere tid. De ansatte som varslet saker om dypt alvorlige feil og kritikkverdige forhold på sin tidligere arbeidsplass «Regulering Teknisk Drift» (RTD), har fått tilbake en grov kommunal lærepenge, og har i ettertid fått merke toppledelsens hersketeknikker og stemoderlig behandling.

Komplekset har vært styrt av et sjikt med høy lojalitet til arbeidsgiversiden og dens ledelse, og den rådende politiske elite. Trenering av saker, unndragelse av innsyn i dokumentflyt har til de siste måneder vært en vederstyggelig og gjennomgående praksis. Interne og spesielt eksterne advokater har flittig blitt brukt for å unngå plagsom offentlighet om sakens karakter under hele prosessen.

Mangel på innsyn har vært et harmdirrende tema i lokalpressen og utallige klagesaker har gått til Fylkesmannen. Av den grunn har kommunens praksis endret seg i det siste måneder. Ordfører gikk ut i en avisartikkel her forleden og påberopte seg forskjønnelse av forvaltningen, ved at av 456 innsyns-begjæringer har det i 84 prosent blitt innfridd innsyn fra varslerne, interesserte borgere og partier.

Ja, det skulle bare mangle. Det er på høy tid at den interne og lukkede saksbehandling og beslutninger som har vært drevet i komplekset kommer til en viss grad allmennheten til syne. Men å kalle kommunens praksis for å bedrive «merinnsyn» i dokumentene som flyter, må være en nærsynt betraktning fra kommunes fremste politiker.

Å kalle kommunens praksis for å bedrive «merinnsyn» i dokumentene som flyter, må være en nærsynt betraktning fra kommunes fremste politiker.

Rødt har vært tett på de siste måneder med innsynsbegjæringer til kommunens ledelse. Vi har vært opptatt av spørsmål som habilitet, kostnader, advokaters oppdrag og merinnsyn. Det har blitt sendt oppfølgingsspørsmål, fordi de fremlagte dokumenter er begrenset, knappe og mangelfulle.

Spørsmål om ordførerens rolle i saken, setterådmannens stilling, kostnader ved den og generelt, og ikke minst de 20 etterspurte e-mailer fra og til ved engasjement av skatteadvokat Eriksen har var gjennomgående spørsmål. På det siste har vi fått sladdede dokumenter som er ubegripelige å forstå. Det har blitt varslet fra kommunesjef Sørum nylig at svarbrev må utsettes igjen på grunn av stor arbeidsmengde. Det blir nesten som å «leke katt og mus dette».  

Våre betraktninger nå, er at kommunen fortsatt har svært mye å svare for og saken står på stedet hvil. Ingenting har endret seg for varslerne. Deres interesser blir motarbeidet både administrativt og av politisk ledelse. Det gode unntak er MDGs talsmann H. Aall som virkelig har tatt ombudsrollen på alvor for den svake part, varslerne og deres historieløse veltet

Det så ut en stund ut til at ledere i opposisjonspartier ville gjøre vei i vellinga, var kritiske til det grunnlaget granskingsutvalget jobbet etter, med fravær av varslerne, med føringer fra arbeidsgiversiden. Denne granskingen som pågår er svært betenkelig og er ikke basert på objektive føringer. Heller kan den regnes å bli et partsfremlegg.

Vi mener at om en gransking skal nå de mål å avspeile de mekanismer og posisjoner som har preget komplekset fem år med kommunal ukultur og kameraderi, må det nedsettes en ny uhildet gransking uten det apparat som har ført hele saken på sine premisser. Det fortjener en kommune som Fredrikstad, hvor åpenhet, demokratisk og ansettelse vennlighet blir satt i førersetet.

Å lede kommunen med konservative metoder, der rådhuset nærmest har blitt en høyborg for sensur, trenering og lukkede avgjørelser, tilhører en forgangen tid. Det skulle være selvfølge at en rødgrønn flertallsstyrt kommune har som praksis og prinsipp å følge lovene for offentlig innsyn, yte åpen informasjon og sørge for at ansattes rettigheter og innbyggernes interesser i enhver sak og til enhver tid blir ivaretatt.

Vi mener også den urettmessige behandlingen varslerne har vært utsatt for i det minste kan kompenseres med tilskudd for advokatbistand. Deres ufortrødne innsats og kamp for å bli tatt alvorlig, står det stor respekt av. Uten disse ildsjelers innsats og pågangsmot, ville «det mørklagte teppe» rundt anleggsbidragsmodellen og oppgjør med lederkultur hengt fast. Ei heller ville kommunens ukultur kommet opp i dagen. Gamle, tildekkende styringsmetoder ville forbli uten offentlighet og forandring.

Den politiske ledelse klarte å avverge dette spørsmål om støtte til varslerne i bystyret for kort tid siden. De unngikk en foreslått innstilling til vedtak, med å anbefale at ad-hoc-utvalget eventuelt ta seg av den saken. Det vitner igjen om hvilke syn de styrende har på varslernes interesser for å få frem deres synspunkter en gang for alle. Null og niks ble det ut av det. Vedtaket skled igjennom, også her.

Det kan ikke annet bety enn at de ledende politisk krefter vil og skal ha full kontroll over sakens utvikling som igjen vil sikre en granskingsrapport som blir stort sett ufarlig for kommunens ledelse og politiske ledere som har og er involvert i saken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags