Ordfører Nygård og spørsmålet om redelighet og tillit

– Jeg har hevdet, og hevder fortsatt, at ordføreren burde sittet sammen med rådmannen på «tiltalebenken» når bystyret torsdag skal vurdere sin tillit eller ikke til rådmannen, skriver Aall. Rådmann Ole Petter Finess til venstre, ordfører Jon-Ivar Nygård til høyre. Foto: Christine Heim

– Jeg har hevdet, og hevder fortsatt, at ordføreren burde sittet sammen med rådmannen på «tiltalebenken» når bystyret torsdag skal vurdere sin tillit eller ikke til rådmannen, skriver Aall. Rådmann Ole Petter Finess til venstre, ordfører Jon-Ivar Nygård til høyre. Foto: Christine Heim

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Henning Aall: – Enten er ordfører Nygård «medskyldig» sammen med rådmannen i behandlingen av varslerne - eller han «frikjenner» seg selv fordi han ikke ble orientert av rådmannen. Men da kan han vel ikke gi den samme rådmannen sin tillitserklæring?

DEL

Leserbrev
Ordfører Jon-Ivar Nygård synes jeg er «lite redelig» når jeg protesterer mot hans forsøk på å fremstille seg selv som initiativtaker til granskning av varslersakene, og når jeg peker på ham når det gjelder et medansvar for den slette behandlingen ansatte i kommunen fikk. Personlig foretrekker jeg å overlate til leserne selv å vurdere graden av redelighet i denne saken.

Det er som tidligere anført en omfattende dokumentasjon på at ordføreren hadde fullt innsyn i dette sakskomplekset allerede fra mars/april 2015 uten å gripe inn.

Når så for eksempel Kommunal Rapport den 18.11.16., altså mer enn ett og et halvt år senere, under et bilde av Nygård og Finess skrev: «Ledelsen i Fredrikstad kommune gir etter for massivt press og går inn for at varslingskomkplekset granskes av helt ekstern part» - da bør det være rimelig klart at Nygårds «initiativ» mildt sagt kom lovlig sent i forhold til når han ble kjent med saken!

Og videre må det også være rimelig klart for alle som i noen grad har fulgt denne saken i media, at det i løpet av det tidsgapet på ett og et halvt år må ha skjedd et betydelig påtrykk som førte til at det ble tvingende nødvendig for ordføreren, omsider, å ta det initiativet han nå skilter så blankt med.

Det er for øvrig riktig som ordføreren skrev lørdag, at jeg opprinnelig ønsket en granskning av en rekke andre «snakkis-saker på by´n» i tillegg til varslersakene, som for eksempel Tankodden, Stadion-avtalen og parkeringsplass-avtalen på Værste med flere.

Det ble det som kjent ikke noe av i denne omgang, siden ordføreren så behendig fikk snurpet inn granskningens omfang. Disse sakene får vi komme tilbake til på et senere tidspunkt, da det fortsatt er høyst relevant å ettergå flere av disse.

Ordføreren kan vel virkelig ikke mene at han, som byens øverste leder, bare måtte lukke øynene for den forferdelige urett som ble vist varslerne?

Nå dreier det seg om de evinnelige varslersakene og den manglende tillit disse har utløst både ovenfor administrasjonen og byens politiske ledelse, så nå bør vi holde fokus på disse.

Jeg har hevdet, og hevder fortsatt, at ordføreren burde sittet sammen med rådmannen på «tiltalebenken» når bystyret torsdag skal vurdere sin tillit eller ikke til rådmannen.

En ordfører som beviselig forholder seg passiv gjennom halvannet år til det han nå erkjenner at han kjente til, og selv nå sist lørdag skrev; «Det er ikke riktig at jeg har vært i noen posisjon til å gripe inn i noe som er pågående», kan da umulig fortsatt bli møtt med merkelappen «redelig»? Han kan vel virkelig ikke mene at han, som byens øverste leder, bare måtte lukke øynene for den forferdelige urett som ble vist varslerne?

Kunne han virkelig ikke gripe inn ved for eksempel å sette saken på sakskartet til formannskapet eller bystyret? Måtte han bare se på det «pågående» gjennom halvannet år?

Etter min ringe forstand må nå ordføreren bestemme seg for ett av to scenarier, som han ved vekslende anledninger har viklet seg inn i:

Enten er han «medskyldig» sammen med rådmannen i behandlingen av varslerne, fordi han kjente forholdet uten å foreta seg noe som helst - eller han «frikjenner» seg selv fordi han ikke ble orientert av rådmannen om en såvidt alvorlig sak som foregikk på rådhuset gjennom flere år.

I sistnevnte situasjon, altså at rådmannen unnlot å orientere ham om en særs alvorlig sak som pågikk over år, kan han da vel på ingen måte torsdag gi den samme rådmannen sin tillitserklæring?

Kan noen ha tillit til ens nærmeste medarbeider hvis denne virkelig hemmeligholder såvidt alvorlige forhold som pågår i virksomheten? Neppe.

Men det ser det ut til at han kommer til å gjøre, hvis vi skal legge «lekkasjer» fra rådhuset til grunn. Han vil gi rådmannen sin fortsatte tillit!

Jeg er jo som kjent ikke så bevandret innen politikkens irrganger som ordføreren, men så vidt jeg kan se fra mitt «fersking-synspunkt», synes det som om han nå har et alvorlig forklaringsproblem. Som avledningsmanøver for å få et ubehagelig fokus vekk fra seg selv, spør ordføreren i sin kronikk sist lørdag om hva jeg har foretatt meg i varslersaken, siden også jeg skal ha kjent til den lenge.

Mindre kjent aktivitet fra min side i denne saken er at jeg gjorde flere fremstøt med å få koplet granskerne hos SVW (Simonsen Vogt Wiig) og de sentrale varslerne som ikke ville delta i granskning fordi de ikke hadde tillit til dens objektivitet.

Bortsett fra at jeg stusser noe over hvorfor ordføreren bringer spørsmålet om hva jeg har gjort i sakens anledning til torgs, kan jeg gjerne bruke noen linjer på å en faktaoppfrisking, men først:

Ordføreren synes i denne sammenheng å se bort fra at jeg først senhøstes 2015 kom inn i politikken og plutselig en dag i uken fant meg selv blant barkede politikere på rådhuset. Min korte fartstid gir meg altså fortsatt status som en førstereisgutt ombord i politikerskuta i forhold til kapteinen ombord.

Men utover det trolig velkjente press jeg utøvde fra forsommeren 2016, spesielt overfor ordføreren selv, for i det hele tatt få til en granskning, fikk jeg uventet en viktig oppgave med å støtte flere av varslerne i tildels både tragiske og særs vanskelige situasjoner.

Jeg går ut fra at spesielt ordføreren har fått med seg at jeg uavlatelig har talt varslernes sak i bystyret, på rådhuset og gjennom media. Ja, det hersker vel ingen tvil om at jeg har vært, og vel er, et stort irritasjonsmoment for «makta» i byen.

Mindre kjent aktivitet fra min side i denne saken er at jeg gjorde flere fremstøt med å få koplet granskerne hos SVW (Simonsen Vogt Wiig) og de sentrale varslerne som ikke ville delta i granskning fordi de ikke hadde tillit til dens objektivitet.

En invitasjon hvor granskerne, setterådmannen og de to varslerne takket ja til en uformell «prøveprat» over en kopp kaffe hjemme hos meg, ble i siste liten avlyst av varslerne.

De opplevde nok en trakassering fra sentrale aktører på rådhuset, og deres siste håp om at granskningen ville kunne bli uhildet gikk opp i røk.

Denne mistroen til en uhildet granskning var også foranledning til at jeg på et tidspunkt syntes at den like godt kunne avbrytes, noe ordføreren nå prøver å gjøre et billig poeng av.

Selv om granskningen ble veldig smal og for eksempel ikke ga granskerne innsyn i viktige dokumenter jeg mener de burde fått, har vi likevel fått noen rapporter som har gitt jordskjelv langt inn i rådhusets innerste kammer.

Det er hva som bør ha fokus nå; hva vil «Makta» foreta seg for å kunne bygge opp ny tillit hos ansatte og ute i befolkningen? Ny grobunn for utøvelse av alminnelig redelighet fra byens ledelse blir det viktigste i tiden fremover!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags