Hvorfor får ikke varslerne støtte?

Parolen fikk liten støtte: Kronikkforfatter Morten Hagen gikk selv bak fanen «Full støtte til varslerne», og har reflektert over hvorfor det var så laber respons.

Parolen fikk liten støtte: Kronikkforfatter Morten Hagen gikk selv bak fanen «Full støtte til varslerne», og har reflektert over hvorfor det var så laber respons. Foto:

Av

Morten Hagen mener det råder en oppfatning av at varslerne har påført skattebetalerne en unødvendig kostnad og at de ikke fortjener støtte.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kronikk 

Når man uttaler seg, er det oftest et krav at man gjør rede for såkalte interessekonflikter. Om man har særskilte bånd til en av partene, økonomiske interesser osv. Jeg kan opplyse at jeg var vara til bystyret for Høyre i perioden 2011-2015, og vararepresentant i Teknisk Utvalg (TU) i de første årene og fast medlem 1-1,5 år på slutten av perioden. Jeg har også vært medlem av Arbeiderpartiet fra før jeg var 20 til alle EU-motstandere i partiet ble idiotforklart før folkeavstemninga i 1994. I tillegg er jeg psykiater.

Jeg kan derfor mene noe om varslersaken basert på tre pilarer: yrket mitt, tidligere folkevalgt med plass i Teknisk Utvalg, men kanskje viktigst: som en av ni deltagere, inkludert fanebærerne, i 1. mai-toget som skulle manifestere støtte til varslerne.

For å ta det siste først: Den manglende oppslutningen bak parolen tror jeg egentlig bare skadet varslerne. Bortsett fra enkelte klappsalver, var det dørgende stille. I ettertid har jeg forsøkt å finne ut av hvorfor det ble slik.

Jeg har funnet et skremmende svar. De fortjener nemlig ikke støtte. Blant folk flest råder en oppfatning av at de har påført oss skattebetalere en unødvendig kostnad. Hadde de tidd stille, så hadde man sluppet å betale tilbake penger og sluppet å betale bøter. Man hadde også sluppet å få stygge skraper i lakken på glansbildet av en teknisk seksjon som er landsledende i omfang av blant annet utskifting av vann- og kloakkrør.

Det er litt av et sammentreff at jeg også har bakgrunn som varamedlem og fast medlem i TU. Også her var det en gjennomgående tone om tverrpolitisk enighet og fordragelighet som jeg enkelte ganger, selv som novise, klarte å riste litt i. Det finnes derfor en del vedtak «mot 1 stemme (H)». Når jeg skriver om mine erindringer fra TU, så er det nesten som å røpe hemmelige ordensritualer, men det er lov å si at saksbehandlingen var preget av en beundrende holdning til daværende kommunalsjef, som ofte deltok for å orientere om diverse enkeltsaker.

Enhver uttalelse fra ledende hold om at det ikke går an å begripe seg på varslerne, kan være en drepende uttalelse.

Det som likevel gjorde utvalgsarbeidet akseptabelt, var utvalgsleders grep om sakene og hans møteledelse og ikke minst tåleevne av mine ofte avvikende synspunkt. Paradoksalt nok var mine motforslag oftest uttrykk for meninger som burde vært uttalt fra flertallets side og ikke fra en H-representant. Derfor er det heller ingen «mot 2 stemmer (H)».

Det verste i TU var kanskje den tverrpolitiske enigheten om at ethvert angrep på kommunalsjefen var sjofelt og nedrig. Og her var det bare å henge seg på. Jeg ble ettertrykkelig satt på plass da jeg foreslo å utsette behandlingen av en omfattende omstrukturering av seksjonen til en av revisjonene var ferdig. Så arbeidet gikk videre basert på at – det er sikkert ikke noe hold i kritikken, det er ondsinnet og urettferdig kritikk, vi må vise støtte og være solidariske til den dyktige ledelsen.

Så fra øverst til nederst i samfunnet her i Fredrikstad, så er holdningen at enhver forstyrrelse av beskrivelsen av en velfungerende og ekspanderende kommunal forvaltning uønsket.

Når det likevel er slik at enkelte mennesker ikke klarer å la være å varsle eller å stille kritiske spørsmål, så er det viktig for meg å peke på de helsemessige konsekvensene. Vi vet at personer som blir stående alene med motforestillingene, som føler seg latterliggjort og som her i byen blir mistenkeliggjort og omtalt i ordelag som om det dreier seg om notoriske kverulanter, så kan det handle om opprettholdelse av livet.

La meg si det helt klinkende klart: Enhver uttalelse fra ledende hold om at det ikke går an å begripe seg på varslerne, kan være en drepende uttalelse. Denne advarselen går også til Rødt som vel trodde de skulle skåre noen poeng på varslersaken. Når dere stiller med fanebærere, men uten å sjekke opinionen, så blir resultatet slik det ble, at varslerne ikke fikk den støtten de fortjente, snarere gjorde det enda verre. Men kanskje ikke dere heller var klar over holdningen øverst og nederst i samfunnet: At de ikke fortjener støtte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags