Er varslerne rettsløse fordi de våget systemkritikk av kommunalt lederskap?

Setterådmann Nils Holm orienterte bystyret om granskingen i møtet torsdag. Hermund Dale karakteriserer det som et alvorstungt fremmlegg.

Setterådmann Nils Holm orienterte bystyret om granskingen i møtet torsdag. Hermund Dale karakteriserer det som et alvorstungt fremmlegg. Foto:

Av

Hermund Dale, Rødt Fredrikstad, mener det er en rekke betenkelige sider ved at bystyret overlot til ad hoc-utvalget å bestemme om varslerne skal få dekket advokatutgifter i forbindelse med granskingen.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Leserbrev 

Fredrikstad bystyre behandlet 7. september status i varslingskomplekset og pågående gransking. Etter alvorstunge fremlegg av Nils Holm (setterådmann), advokat Ringen (fra PWC og ekstern leder for varslingsinstituttet) og advokat Damm (fra SVW og leder for granskingsutvalget) ble debatten åpnet for folkevalgte. Mange gode innspill og spørsmål ble reist fra opposisjonen.

Det mest oppsiktsvekkende etter informasjons- og spørsmålsrunden, var likevel Arbeiderpartiets parering av Frps forslag om at bystyret skulle vedta å dekke advokatkostnader for varslerne. Arbeiderpartiets kløktige trekk i dette spillet var at forslaget skulle sendes til ad hoc-utvalget. Hva innebærer det?

For det første: Bystyret underkjenner sin suverenitet og sitt hovedansvar for varslingsprosessen og hva som skjer med den.

For det andre: En overfører ansvar av beslutning til et nedsatt utvalg som har et begrenset mandat, og ikke har reell makt til beslutninger.

For det tredje: Varslerne mister muligheten til å påklage et vedtak fra bystyret til fylkesmannen og at Fredrikstad kommune kan bli sett i kortene utenfra. En klage på et vedtak i ad hoc-utvalget vil bli behandlet i kommunens egen klagenemnd, hvor posisjonen antagelig har den politiske kontrollen og hvor en klage mest sannsynlig ikke fører frem.

Rita Holberg forskutterte behandlingen i ad hoc-utvalget fra talerstolen. Det ville ikke bli gitt kostnadsdekning for det første intervjuet med granskerne, men det kunne skje endringer. Setterådmann Nils Holm uttalte at i Oslo hadde han sett at varslere brukte familie eller prest. Siri Martinsen mente at Bystyret ikke kunne gå for en slik beslutning fordi dette også ville gjelde flere andre parter.

Den fjerde spørsmålsstillingen vil derfor være; Hvem får glede av ad hoc-utvalgets fremtidige vedtak om dekning av advokatkostnader? Det er ikke varslerne som trenger det nå, så det må være «de flere andre partene» som Siri Martinsen kjenner til og refererer til. Hvem er disse partene?

Slik granskingssaken og momssaken fremstår i media, kan Jon-Ivar Nygård trolig selv være den som vil få bruk for advokathjelp som en av Siri Martinsens «flere andre parter». Nygårds habilitet ble prøvd i bystyret fordi det var kommet en påstand om at han var part i granskingen. Bystyret erklærte han habil.

Det femte som bør derfor besvares, er det en påstand eller er det et faktum? Er Nygård en part i granskingen?

Arbeiderpartiet må berømmes for sin taktikk, den er imidlertid det motsatte av varslervennlig. Varslerne har i over tre år brukt krefter og energi på å få tilgang til dokumenter som direkte angår dem og sitt varslingsforhold, men har blitt møtt med taushet, uvillighet og sabotasje fra den kommunale administrasjonen.

Hva beror det på? Er det slik at millioner av kroner som benyttes av kommunal administrasjon er legalt å bruke, mens disse tidligere ansatte er et «hår i suppa» og rettsløse fordi de våget en systemkritikk av kommunalt lederskap?

Mange av opposisjonens kritiske røster under bystyres debatt mente at varslerne trengte resolutt sympati og støtte. Men lojaliteten til politikerstanden ble av større betydning enn de menneskelige konsekvensene av den «ørkenvandring» varslere befinner seg i.

Å la ad hoc-utvalget fortsette å la granskingsutvalget «danse sin tidsbestemte dans», er en tilsløring av objektiv gransking. Som kjent har sentrale varslere sagt nei til deltagelse i granskingsarbeidet, fordi de mener det er et «spill for galleriet», der deres krav til innsyn og åpenhet er fjernet fra dagsorden. De er satt ut som «svarte Per». Mens politisk elite og deres håndlangere i administrasjonen kan fortsette med styring, kontroll og bestemmelse av hva granskingen skal gi svar på og hva etterlengtet rapport fra granskingsutvalg skal avsluttes med.

Rødt sier nei til dette maktspill. Det kreves innvilgelse av penger til advokathjelp for sentrale varslere, og stopp pågående gransking.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags