La Fredrikstad sprudle av liv og vann

Fredrikstad og vann: Barn fryder seg når de kan leke i fontenen på Stortorvet. Vanntroa i Gamlebyen og fontenen ved bruhodet er begge «Fredrikstad-signaturer», mens voldgrava mest av alt minner om historien da «den våte grav» inngikk i festningsverket.  – Nå er det på tide å satse videre, mener Lange Hafstad og Blekeli.  Foto: Christine Heim og Erik Hagen

Fredrikstad og vann: Barn fryder seg når de kan leke i fontenen på Stortorvet. Vanntroa i Gamlebyen og fontenen ved bruhodet er begge «Fredrikstad-signaturer», mens voldgrava mest av alt minner om historien da «den våte grav» inngikk i festningsverket. – Nå er det på tide å satse videre, mener Lange Hafstad og Blekeli. Foto: Christine Heim og Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– I vår by er ikke alle fontene til enhver tid skrudd på. De bør alltid være fulle av vann i sommerhalvåret, skriver Eva Lange Hafstad og Kari Blekeli. De vil ha en rekke nye fontener i Fredrikstad og gi nytt liv til drikkefontener.

DEL

Kronikk

I denne sommerens tørke har vi fablet om vann. I Fredrikstadsangens 1. vers står det skrevet:

«Hvor Glommen har suset fra sagaens gny

og hvor den sin tvedelte bane har gravet

og strekker de mektige arme mot havet,

der steg den med volde og taarne mot sky

vor fædrene-by!

Den laa der som værge for tidens kultur,

bak veldige porte, bak panser av mur,

og drømte om stor-daad i suset av flommen

– byen ved Glommen.


Men drømmene skifter med tiden i pagt,

al skaper-aand er under evig forvandling;

se! Glommen har vekket fra dvale til handling!

– Vi vet, i dens strømmende vande er lagt

en skapende magt!»

Hva er – og hva vil vi at Fredrikstads ånd skal være? Jo: Vann!

Fredrikstad ble anlagt ved Glommas munning i 1567, festningsverkene påbegynt i 1663, ferdigstilt i 1685 med vann som et viktig element. Vanngraven, «den våte grav» inngikk i festningsverket til bruk i forsvarsøyemed. Glommas vann ble ledet inn i vollgraven og regulert med «bjørner» i nord og sør. Systemet virker fortsatt. Idag er vollgraven til stor glede og berikelse for byens befolkning.

Alle gleder seg ved synet og lyden av rennende, sprutende vann.

Hvorfor kan ikke vi i dag benytte oss av flodens vann til å hindre at jordene tørker ut ved elvebredden?

I Egypt klarte de å nyttiggjøre seg Nilens vann for tusener av år siden.

I Roma førte akveduktene rent vann til alle byens fontener, slik at folk kunne drikke.

I vår by er ikke alle fontene til enhver tid skrudd på. De bør alltid være fulle av vann i sommerhalvåret. Se, til hvilken glede for store og små de tynne vannsprutene langs Stortorvet og ved Litteraturhuset er! Alle gleder seg ved synet og lyden av rennende, sprutende vann.

Byen har fontener:

Fontenen ved bruhodet på Østsiden.

Vanntroa ved innkjørselen til Gamlebyen.

Cicgnonparkfontenen av Waldemar Dahl.

Fontenen foran Domkirken.

Ved inngangen til Glemmen kirke er det en vakker vanndam med Per Ungs byste av Egil Hovland.

Kongstenhallen-fontenen av Birthe Marie Løveid, hvor er den blitt av? Når ble denne skulpturfontenen fjernet, og hvorfor?


Vakkert ved Glemmen kirke: En vanndam med Per Ungs byste av Egil Hovland.  Foto: Erik  Hagen

Vakkert ved Glemmen kirke: En vanndam med Per Ungs byste av Egil Hovland. Foto: Erik Hagen Foto:

Andre byer har markerende vannsøyler, hvorfor ikke i vår by?

Vi ønsker oss fontener og vann i byrommet! En kjempemessig vannsøyle i vannskillet mellom Øster- og Vesterelven, i strømmen utenfor spissen av Isegran, ved Møllehjulet.

Og videre, fontener ved alle innkjørsler/ankomster til byen, ved:

Jernbanestasjonen (for eksempel skålformet i etasjer).

Ørebekk (sprut).

Enden av Rolvsøyveien, dvs. på det nye torget som kommer ved Stabburet. Denne fontenen bør utformes av Lindrupsen, som endeskulptur på hans vellykkede rad av skulpturer fra Østfoldhallen til Fredrikstad. Skulpturen må «inneholde» vann.

Det nyutformede «navnløse torv», Nygaardsplassen. (Her bør det være en fontene i storslagen, klassisk stil – gjerne med skulpturer, vannspeil og sprut.

Storslått inspirasjon: Kronikkforfatterne Lange Hafstad og Blekeli mener det er riktig å sikte høyt når det gjelder kunstnerisk utforming. Her verdensattraksjonen Trevi-fontenen fra 1762, den største og mest berømte av alle Romas fontener.

Storslått inspirasjon: Kronikkforfatterne Lange Hafstad og Blekeli mener det er riktig å sikte høyt når det gjelder kunstnerisk utforming. Her verdensattraksjonen Trevi-fontenen fra 1762, den største og mest berømte av alle Romas fontener. Foto:

I tillegg til dette ønsker vi oss en gjeninnføring av drikkefontener. Hvor ble det av dem?

Nå går alle rundt med plastflasker – med og uten «smokk». I vårt land med overflod av godt, drikkelig vann, hvorfor overlate til privatøkonomer å utnytte vårt vann, når kommunen (vi) kunne by på det?

Forslag til plassering:

Elvepromenaden, minst fire frittstående drikkefontener, kunstnerisk utformede.

Det samme vil gjelde for drikkefontener utenfor:

Rådhuset (rådhusene?)

Jernbanestasjonen (utendørs, eller inne i tunnelen på den fremtidige stasjonen).

På busstorget.

På alle fergeleiene.

På Selbak torg.

På Kongens torv, Gamlebyen: veggfontene på Kasernen, hjørnet vis-à-vis Galleri Sand.

Skolegårdene?

La byen sprudle av vann og liv!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags