Du har over to måneder på deg til å stemme

Flere tiltak er testet ut for å øke valgdeltagelsen. Dette bildet er fra stortingsvalget i fjor høst da vi kunne stemme på kjøpesentre. Her passer Dick Ekeroth (til venstre) og Odin Sikkeland på at alt går riktig for seg i Østfoldhallen. Foto: Erik Hagen

Flere tiltak er testet ut for å øke valgdeltagelsen. Dette bildet er fra stortingsvalget i fjor høst da vi kunne stemme på kjøpesentre. Her passer Dick Ekeroth (til venstre) og Odin Sikkeland på at alt går riktig for seg i Østfoldhallen. Foto: Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Folk liker at det er lettvint å stemme, men lite i forskningen tyder på at det bidrar til høyere valgdeltagelse, skriver kommunikasjonssjef Ingrid Trømborg. Fredrikstad kommune skal bruke en million på å øke valgdeltagelsen neste år.

DEL

Kronikk 

Lav deltagelse er utfordrende for et velfungerende lokaldemokrati. Men vi vet for lite om hva som faktisk påvirker deltagelsen. Vi tenker gjerne at tilgjengeligheten er helt avgjørende for deltagelsen, men forskning viser at politikken betyr aller mest for om folk stemmer ved valg. Heldigvis. For det er jo politikk valget handler om.

Det er vanskelig å vite hva som påvirker valgdeltagelsen. Trenden med lavere deltagelse virker å være gjennomgående for hele den vestlige verden. Se faktaramme med stemmetall ved siste valg i bunnen av saken.

Politikken aller viktigst

Forskning viser at det som først og fremst mobiliserer velgerne og valgdeltagelsen er de politiske sakene som preger valgkampen. Heldigvis. For det er jo politikk dette handler om. En interessant valgkamp der velgerne enkelt kan finne ut hva partiene mener og hva som skiller dem, bidrar til å øke engasjementet og valgdeltagelsen.

Det er ikke mulig å lese av tallene at reduksjonen av stemmekretser er en årsak til at færre stemmer.

Forskere mener at utdanningsnivå også påvirker deltagelsen. Sannsynligheten for at de med høyere utdanning stemmer ved valg er 75 prosent, mens 56 prosent av de med lavere utdannelse velger å bruke stemmeretten (Dag Arne Christensen ved Uni Research Rokkansenteret).

Andre mulige forklaringer på at folk blir «hjemmesittere», kan være at politikk ikke betyr noe for dem eller at de politiske sakene ikke oppleves som viktige. Hvis man tenker at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer eller man opplever forskjellen mellom partiene som svært liten, kan det også ha betydning. Politikerforakt eller mistro til systemet kan kanskje også bidra til lav oppslutning om valget og samtidig forklare fremgangen til politikere som er i opposisjon til systemet og som våger å være utypiske.

Hva betyr tilgjengeligheten?

Forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning hevder at tilgjengelighet er viktig for deltagelse, men at vi i Norge har nådd et nivå av tilgjengelighet som er så bra, at det ikke hjelper med flere valglokaler, lengre åpningstider osv. Slike tiltak er likevel svært populære blant velgerne. Folk liker at det er lettvint å stemme, men lite i forskningen tyder på at det bidrar til høyere valgdeltagelse.

Mange har en sterk tilhørighet til sin krets og mener at det er viktig å opprettholde «min» krets for at «jeg» skal stemme. Dette er ofte basert på tradisjoner knyttet til valget. Likevel mente vi at det var riktig å redusere antall kretser fra 26 til 18 kretser før valget i 2015.

I noen av kretsene har denne endringen skapt debatt og motstand. Det er ikke mulig å lese av tallene at reduksjonen av stemmekretser er en årsak til at færre stemmer. I to av de åtte nedlagte kretsene gikk deltagelsen faktisk opp ved valget i 2015! I de andre kretsene var resultatet på samme nivå som for kretser vi hadde beholdt som før.

Fredrikstad har nå 18 kretser, noe som er flere eller like mange som sammenlignbare kommuner har. Drammen har 15 valgkretser, Kristiansand har 18, Sandnes 13 og Sarpsborg har 14 kretser. Svært mange kommuner, store og små, har ved de siste valgene redusert antall kretser av økonomiske og praktiske hensyn og erfaringene er at dette ikke har gitt færre stemmer.

Må effektivisere

Fredrikstad kommune må til enhver tid vurdere om vi driver effektivt. Å ha mange kretser krever økonomiske ressurser til teknisk utstyr og valgutstyr i stemmelokalene. Vi trenger også flere valgmedarbeidere som vi må lære opp og avlønne. Å redusere antall stemmekretser vil si å redusere litt på alle arbeidsområder og all planlegging som et valg fører med seg.

Du har over to måneder til å stemme

Valget varer i praksis fra 1. juli til midten av september. Valgordningen er delt inn i tre faser.

Fase 1 er tidligstemmegivning i perioden 1. juli til 9. august. Da kan de som av ulike grunner ikke kan forhåndsstemme eller stemme på valgdagen, oppsøke Servicetorget for å avgi stemme.

Fase 2 er forhåndsstemmeperioden fra 10. august og ca. fire uker helt frem til fredagen før valgdagen (9. september i 2019). Før valget i 2017 hadde Servicetorget åpent både kvelder og lørdager og den mobile stemmebrakka flyttet rundt i kommunen for å samle stemmer, blant annet ved våre største kjøpesentre. Vi har også tilbud om stemmegivning hjemme hos uføre og syke i tillegg til at vi oppsøker institusjoner og sykehus under forhåndsstemmeperioden.

Fase 3 er valgtinget, selve valget, hvor vi i Fredrikstad tradisjonelt har valgt å ha to dagers valg. Med elektronisk manntall trenger ikke innbyggerne i Fredrikstad lenger å stemme i sin egen stemmekrets, men kan stemme i hvilken som helst av de 18 kretsene vi har.

Hva gjør vi i 2019?

Bystyret vedtok på forrige møte å sette av en million kroner til satsing for å øke valgdeltagelsen. Det ble bestemt at vi skal gjøre tiltak spesielt i kretsene Selbak og Nøkleby da disse tradisjonelt har hatt lavest deltagelse. Her vil vi teste ut ulike virkemidler for å kunne analysere hva som faktisk har effekt. Vi vil også være synlig i Fredrikstad-samfunnet slik at alle skal ha mulighet til å få avgitt sin stemme og bli minnet på hvor viktig det er å gi sin stemme.

Så håper vi politikerne sørger for interessante debatter, tydelige skillelinjer og et klart språk som kan engasjere innbyggerne. Det er viktig for demokratiet at du og alle deltar. Stemmer du ikke, lar du i praksis noen annen bestemme for deg. Det er ikke sikkert du er enig med dem....

Hva sier tallene?

  • Ved kommunevalget i 2015 hadde Fredrikstad en valgdeltagelse på 53,7 prosent. Det var en nedgang på 7,5 prosentpoeng fra 2011 mens nedgangen på landsbasis var på 3,6 prosentpoeng.
  • Valgdeltagelsen i Norge var 78,2 prosent ved fjorårets stortingsvalg, det samme som det var ved stortingsvalget i 2013. Østfold er det fylket med den nest laveste deltagelsen (75 prosent), bare Finnmark ligger lavere.
  • Ved stortingsvalget i 2017 stemte 74,6 prosent av Fredrikstad kommunes velgere. Dette var en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg. De to kretsene med lavest valgdeltagelse var Selbak med 67,2 prosent og Nøkleby med 71,1 prosent, mens de to kretsene med høyest deltagelse var Borge med 80,2 prosent og Lunde med 79,7 prosent.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags