Interessen for politikk i fritt fall – avmakten er bekymringsfull

Stadig færre deltar i demokratiet. – Østfold og fylkene i sørøst-Norge kommer dårlig ut, skriver Mathias Slettholm.

Stadig færre deltar i demokratiet. – Østfold og fylkene i sørøst-Norge kommer dårlig ut, skriver Mathias Slettholm. Foto:

Av

Mathias Slettholm, Tankesmien Agenda: – Det er tydelige sosiale og geografiske forskjeller i hvem som deltar og føler interesse for politikk. Den lave valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2015 ser ut til å gjenta seg i år.

DEL

Leserbrev

Mens demokratiet er under press i flere vestlige land, slår vi i Norge oss ofte på brystet med topplasseringer på internasjonale demokratikåringer. Ofte er det berettiget. Tilliten til norske institusjoner er høyere enn i de fleste andre land, og tilliten til politikere har dessuten økt siste 15 årene. Samtidig er det mange grunner til bekymring.

Halvparten deltar ikke

I dag deltar for få personer i politikken. Kun syv prosent av den norske befolkningen er med i et politisk parti, en halvering siden 80-tallet. Kun to prosent sier de er aktive medlemmer i partiet, et rekordlavt tall, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg bruker færre stemmeretten. Ved forrige stortingsvalg stemte 78,2 prosent av befolkningen, som er litt over snittet i Europa, men langt lavere enn våre naboland. Ved kommunevalgene er situasjonen enda verre.

Fylkestingsvalget i Østfold var det eneste i landet hvor færre enn halvparten deltok i 2015. Det er første gang noensinne i nyere norsk historie.

Kun seks av ti brukte stemmeretten i Norge ved kommunevalget i 2015, det nest laveste siden SSB startet å måle dette i 1922. Også i Fredrikstad var valgdeltakelsen ved forrige kommunevalg på 53,6 prosent det nest laveste noensinne. Fylkestingsvalget i Østfold var det eneste i landet hvor færre enn halvparten deltok i 2015. Det er første gang noensinne i nyere norsk historie. Konsekvensene av denne trenden er kanskje ikke synlige nå, men dette kan endre seg. Dersom valget ikke har stor nok støtte mister det legitimitet, noe Macron og de gule vestene er et tydelig tegn på.

Folk føler avmakt

I et nytt notat av Tankesmien Agenda viser vi at avmakten i Norge allerede er bekymringsfull. Den europeiske sosialundersøkelsen avholdes annenhver år i en rekke europeiske land, deriblant Norge og måler blant annet politisk engasjement og interesse. Om lag 2000 nordmenn er spurt, og vi ser tydelige sosiale og geografiske forskjeller. På spørsmålet om hvilken grad folk føler de kan påvirke det politiske systemet, svarer én av tre nordmenn med grunnskole- eller videregåendeutdanning, i «liten» eller «ingen» grad ved siste undersøkelse i 2016, de to laveste på en skala fra 1 til 5.

Vi ser dessuten regionale skjevheter. I Sørøst-Norge (fylkene Telemark, Buskerud, Østfold og Vestfold) svarer over dobbelt så mange disse to laveste kategoriene enn de som svarer de tø høyeste kategoriene («stor» eller «svært stor grad»). Dobbelt så mange i Oslo og Akershus svarte at det politiske systemet kan påvirkes i «svært stor grad» sammenlignet med Sørøst-Norge.

De uinteresserte blir stadig flere

Troen på at man kan påvirke henger også sammen med interessen for politikk. Den europeiske sosialundersøkelsen spør også om interessen for politikk, der folk kan svare «Veldig», «Ganske» «Litt» eller «Ikke interessert». 51 prosent av landets befolkning anser seg som «veldig» eller «ganske» interessert i politikk i 2016. Men også her ser vi forskjeller.

Hele prosessen med regionsammenslåinger vitner om at lokalpolitikere ikke blir hørt, og får stadig mindre frihet.

I Oslo og Akershus svarer over seks av ti at de har en slik interesse, ingen andre deler av landet er i nærheten. I Sørøst-Norge, ser vi en negativ utvikling. I 2002, første gang den europeiske sosialundersøkelsen ble foretatt svarte 6,3 prosent at de ikke var interessert i politikk. I 2016 var tallet nær doblet til 11, 1 prosent, som er høyest i landet. Så må ikke alle være veldig interessert i politikk, men det er uansett urovekkende at denne andelen har økt.

Regjeringen begrenser lokalpolitikere

Det er liten tvil om at tallene er urovekkende og bygger opp en følelse at makten er sterk i Oslo-området og fallende i landet for øvrig. Og dette er et politisk valg. Hele prosessen med regionsammenslåinger vitner om at lokalpolitikere ikke blir hørt, og får stadig mindre frihet. Viken blir en mastodont flertallet verken i Østfold, Akershus eller Buskerud ønsker. I den nye Granavold-erklæringen ser vi også spor av lokal mistillit når Frp sentralt får gjennomslag for å innskrenke kommuners rett til å innkreve eiendomsskatt, til maksimalt fem promille.

Man kan absolutt diskutere om eiendomsskatt er en god skatt eller ikke, med det er bedre om debatten foregår i kommunen. Så får heller Frp-ere der slåss for sitt syn. En viktig verdi er at mest mulig besluttes nærmest mulig folk, og ved å strupe lokal beslutningsmulighet er det ikke rart at stadig flere ser på kommunen som en som leverer velferdstjenester i stedet for en arena for demokratiutøvelse. Det er uheldig ved inngangen til den lokale valgkampen.



Mathias Slettholm

Rådgiver, Tankesmien Agenda

Oslo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags