Det snakkes mye om skam. Kan man også snakke om politikerskam? Eller kanskje aller helst om NRK-skam

–  En alltid veldresset og smilende såkalt programleder som tydeligvis har til eneste oppgave å slippe debattantene løs på hverandre, skriver Røgeberg om Fredrik Solvangs rolle.

– En alltid veldresset og smilende såkalt programleder som tydeligvis har til eneste oppgave å slippe debattantene løs på hverandre, skriver Røgeberg om Fredrik Solvangs rolle. Foto:

Av

Stig Røgeberg er frustrert over anarki og svært begrenset opplysningsverdi i NRKs partilederdebatt fra Arendal. – Selvpåført politikerforakt, kaller han det.

DEL

Leserbrev

Mange både i og utenfor de politiske korridorer er bekymret for at politikerforakten brer stadig mer om seg, samtidig som interessen for politikk og valgdeltagelse er synkende – spesielt blant ungdom og yngre velgere som er på leting etter et politisk ståsted. At dette skjer burde ikke forundre noen.

Sist mandag åpnet valgkampen for fullt med en partilederdebatt i Arendal, direktesendt som vanlig på NRK TV. Gjennom mange valg har man etter hvert vennet seg til at dette blir et sirkus med svært begrenset opplysningsverdi for seerne. Midt i manesjen står en alltid veldresset og smilende såkalt programleder som tydeligvis har til eneste oppgave å slippe debattantene løs på hverandre. Å prøve å styre debatten eller å fordele ordet synes han ikke å være interessert i. 

Taperen er uten tvil den seer som trodde han eller hun kunne få høre en opplysende og rolig diskusjon mellom toppolitikere med et snev av folkeskikk om temaer som han eller hun er interessert i.

Dermed er kakofonien i gang. Ingen får fullføre et resonnement uten avbrytelser, ingen får ordet uten å avbryte andre. Nå er det bare om å gjøre å kaste ut selvskryt, nedrakking av motstandere og valgflesk uten holdbarhet. Den som ikke roper høyt nok blir ikke hørt. Her hersker det rene anarki. For den som har opplevd et fuglefjell med tusenvis av sjøfugl i hekketiden, må lydbildet fra denne «debatten» virke velkjent.

Til alt overmål skal så en gravalvorlig NRK-ansatt etter debatten spørre den samme gamle gjengen av alvorlige synsere fra de samme mediene om hvem som vant debatten. Hvordan i all verden «vinner» man en sånn debatt? Er det den partilederen synserne selv er mest enig med, eller den som prater mest eller som er best til avbryte de andre? Eller er det rett og slett den som skriker høyest?

Skal man kåre en vinner, kan man jo også kåre en taper. Og taperen er uten tvil den seer som trodde han eller hun kunne få høre en opplysende og rolig diskusjon mellom toppolitikere med et snev av folkeskikk om temaer som han eller hun er interessert i.

Det snakkes mye om skam for tiden. Kan man også snakke om politikerskam? Eller kanskje aller helst om NRK-skam fordi denne kanalen ser seg tjent med å regissere slike forestillinger gang etter gang hvor deltagerne nærmest inviteres til å blamere seg for velgerne. Jeg gremmes!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags